Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
252 treff
Bokmålsordboka
119
oppslagsord
tone
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
klinge
(
2
II)
,
lyde
(
1
I
, 1)
Eksempel
sangen
tonet
ut gjennom veggene i klasserommet
gi en viss fargenyanse
Eksempel
tone
håret
;
tone
et fotografi
Artikkelside
tone
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
nederlandsk
tonen
‘vise’
Betydning og bruk
mest i
uttrykket
:
Faste uttrykk
tone flagg
heise skipsflagget og dermed gi seg til kjenne;
i overført betydning
: vise seg som den en er, åpenbare sine hensikter
Artikkelside
tone
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tóni
‘tone, musikalsk lyd’
;
opphavlig
fra
gresk
tonos
‘spenning, spent streng, tone’
Betydning og bruk
lyd som er dannet av regelmessige svingninger
Eksempel
dirigenten gav koret
tonen
;
ikke kunne ta en
tone
–
ikke ha sangstemme
oppførsel, skikk og bruk
Eksempel
takt og
tone
;
det er ikke god
tone
framstillingspreg
Eksempel
brevet var holdt i en avmålt
tone
;
ikke ta den
tonen
!
rose noe(n) i høye
toner
fargenyanse
Eksempel
håret hennes har en rødlig
tone
i
flertall
: synspunkter
Eksempel
dette er nye og uventede
toner
fra det holdet
Artikkelside
sekund
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘neste, annen’
Betydning og bruk
andre tone i den
diatoniske skalaen
intervall på to trinn mellom to toner som ligger ved siden av hverandre på skalaen
Artikkelside
falsettone
,
falsett-tone
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tone
(
1
I
, 1)
med tynn klang i et høyere stemmeleie enn normalt
Artikkelside
avmålt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
avmåle
Betydning og bruk
som er målt opp,
tilmålt
Eksempel
ikke et sekund mer enn den avmålte tiden
om bevegelser, oppførsel:
rolig
,
verdig
;
reservert
Eksempel
snakke i en kjølig og avmålt tone
;
hans
avmålte
vesen
brukt som
adverb
:
hun hilste svært
avmålt
Artikkelside
dyp
2
II
,
djup
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
djúpr
Betydning og bruk
som rekker langt nedover
eller
innover
;
som har bunnen langt nede fra overflaten
eller
langt inne
Eksempel
sjøen er 80 favner
dyp
;
deponering av CO
2
på
dypt
vann
;
en dyp dal
;
et
dypt
sår
brukt som
adverb
:
bukke og neie dypt
i overført betydning:
tung
,
alvorlig
,
sterk
,
intens
Eksempel
lokalsamfunnet er i
dyp
sorg
;
perioden var preget av
dypt
alvor
;
gjøre et
dypt
inntrykk
brukt som
adverb
:
jeg er dypt uenig i hva du sier
;
se en
dypt
inn i øynene
;
være
dypt
ulykkelig
;
såre noen
dypt
;
være
dypt
religiøs
som ligger lavt på toneskalaen
;
mørk
Eksempel
en
dyp
tone
mørk
,
tett
,
intens
Eksempel
dyp
stillhet
;
dypt
mørke
brukt som adverb:
den har en dypt rød farge
skjult, underliggende
;
vanskelig å fatte
Eksempel
den var
dyp
!
et
dypt
svar
;
et
dypt
blikk
;
livets
dypere
spørsmål
dypsindig
Eksempel
gå i
dype
tanker
;
være en
dyp
natur
Faste uttrykk
på dypt vann
uten ordentlig greie på det en driver med eller snakker om
;
ille ute
;
på tynn is
vi kaster oss ut på dypt vann, men noen garanti for at vi lykkes, kan vi ikke gi
Artikkelside
blå tone
Betydning og bruk
tone eller melodi med melankolsk preg som blir laget ved å senke
tersen
(
1
I)
eller
septimen
, særlig i jazz og blues
;
Sjå:
blå
,
tone
Eksempel
bandet spiller både pop, soul og blå toner
Artikkelside
blå
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
blár
‘blå, mørk, svart’
Betydning og bruk
som har en farge som skyfri himmel (og som ligger mellom grønt og fiolett i fargespekteret)
Eksempel
blå jakke
;
blå bil
;
blå
øyne
;
blå
himmel og
blått
hav
;
slå seg gul og
blå
politisk konservativ
;
høyreorientert
;
til forskjell fra
rød
(2)
Eksempel
en blå regjering
;
være politisk blå
som er knyttet til kulde og kuldegrader
Eksempel
strålende sol og blått føre
;
det var blå grader og gnistrende skiføre
brukt som substantiv:
kuldegrad
Eksempel
det var 15 blå ute
Faste uttrykk
bli blå for
være sikker på ikke vil skje
;
ikke lykkes i
blå resept
resept
for visse legemidler og medisinsk utstyr som folketrygden dekker
blå tone
tone eller melodi med melankolsk preg som blir laget ved å senke
tersen
(
1
I)
eller
septimen
, særlig i jazz og blues
bandet spiller både pop, soul og blå toner
blått blod
brukt i uttrykk for å være av adelig opprinnelse
ha blått
blod
i årene
;
være av blått
blod
brenne et blått lys for
nærme seg slutten for
det brenner et blått lys for de storstilte planene
i det blå
i det uvisse
en fredsavtale synes å være helt i det blå
;
prosjektet ble skjøvet ut i det blå
Artikkelside
takt
2
II
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
;
samme opprinnelse som
takt
(
1
I)
Betydning og bruk
følelse for hva som passer seg i omgang med andre mennesker
Eksempel
vise takt overfor noen
;
håndtere en sak med takt
Faste uttrykk
takt og tone
oppførsel overfor andre mennesker
vite hva som er god takt og tone
;
vise mangel på takt og tone
Artikkelside
Nynorskordboka
133
oppslagsord
tone
3
III
tona
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
om musikkinstrument, røyst, person, fugl
o a
: gje frå seg tonar, musikk
;
lyde med tonar, musikk, song
Døme
fiolinen tonar utover
;
den djupe bassen hans tona ut i rommet
om song, musikk:
lyde
(
2
II)
,
ljome
,
klinge
(
2
II)
Døme
songen tonar ut
gje (ein viss)
tone
(
2
II
, 7)
Døme
tone håret mørkare
;
tone ned biletet
òg i
overført tyding
:
Faste uttrykk
tone ned
gjere mindre tydeleg eller framståande
;
dempe
tone ned dei negative sidene ved saka
;
dei måtte tone ned ambisjonsnivået
Artikkelside
tone
4
IV
,
tòne
4
IV
tona, tòna
verb
Vis bøying
Opphav
av
tone
(
1
I)
Tyding og bruk
strekkje, tøye på
tone
(
1
I)
;
tane
(
2
II
, 1)
Artikkelside
tone
5
V
tona
verb
Vis bøying
Opphav
nederlandsk
toonen
‘syne’
Tyding og bruk
i
uttrykk
:
Døme
tone flagg
–
gje seg til kjenne; overf: syne kva ein står for
Artikkelside
tone
1
I
,
tòne
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þǫn
;
same opphav som
tan
(
2
II)
Tyding og bruk
tan
(
2
II)
,
tan
(
2
II)
Artikkelside
tone
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tóni, tónn
,
gjennom
latin
;
frå
gresk
tonos
Tyding og bruk
lyd som er ein verknad av regelfaste svingingar hos ein lekam
Døme
fløytetone
;
kammertone
;
dirigenten gav koret tonen
;
ikkje kunne syngje ein tone
melodi
setje tone til eit dikt
samspel av lys, skugge og fargar som gjev eit visst særpreg
;
fargenyanse
Døme
håret har ein raudleg tone
(sær)preg, svip, særeigen klang
;
eigenart
Døme
fiolinen hadde ein vakker tone
;
framføringa hadde ein varm, personleg tone
måte å uttrykkje seg på
brevet har ein venleg tone
(rett) måte å te seg
eller
uttrykkje seg på
;
åtferd, skikk og bruk
takt og tone
;
det er ikkje god tone
heving
eller
senking av røysta,
intonasjon
(3)
(som gjev uttrykk for stemning, innstilling
og liknande
)
Døme
han sa det i ein fortruleg tone
;
i ein spørjande tone
;
ikkje ta den tonen!
dette var nye tonar frå deg
;
rose nokon i høge tonar
Artikkelside
skjelvetone
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
musikk
, song: sterkt skjelvande
eller
vibrerande tone
Artikkelside
sekund
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘andre, neste’
Tyding og bruk
andre tone i den
diatoniske skalaen
intervall på to steg mellom to tonar som ligg attmed kvarandre på skalaen
Artikkelside
flageolettone
,
flageolett-tone
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fløyteliknande tone frå strykeinstrument
Artikkelside
falsettone
,
falsett-tone
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tone
(
2
II
, 1)
med tynn klang i eit høgare stemmeleie enn normalt
Artikkelside
lyd
1
I
,
ljod
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hljóð
‘påhøyring, stille, togn’
Tyding og bruk
bølgjerørsle som verkar på høyreorgana
;
høyrselsinntrykk
;
låt
(
1
I
, 1)
,
tone
(
2
II
, 1)
,
ljom
Døme
ein sterk
lyd
;
høyre
lyden
av ei elv
;
han fekk ikkje fram ein
lyd
;
flyet går fortare enn
lyden
som etterledd i ord som
gjenlyd
plystrelyd
ulyd
høve til å bli høyrd
;
stille
(
1
I
, 2)
språklyd
Døme
stemde og ustemde
lydar
som etterledd i ord som
innlyd
leppelyd
vokallyd
Faste uttrykk
gje lyd
seie noko for å fortelje kven eller kvar ein er
gje lyd frå seg
la høyre frå seg
dei har ikkje gjeve lyd frå seg etter at dei flytta
ikkje øyrens lyd å få
ikkje mogleg å høyre noko på grunn av mykje bakgrunnsstøy
det var ikkje øyrens lyd å få i pausen på konserten
pipa får ein annan låt/lyd
seie noko anna enn før
;
bli medgjerleg
slå til lyd for
banke på noko for å gjere folk merksame
prøve å vekkje interesse for noko
;
gjere framlegg om noko
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 14
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100