Nynorskordboka
tan 2
substantiv inkjekjønn
tane 1
substantiv hankjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein tane | tanen | tanar | tanane |
| inkjekjønn | eit tan | tanet | tan | tana |
Opphav
norrønt þǫn f ‘spile, fjøl til å strekkje ut skinn på’Tyding og bruk
- avrunda fjøl til å spenne ut heilflådde skinn av pelsdyr til tørking på;
- fangstreiskap (for rev)