Nynorskordboka
tane 2
tana
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tanaå tane | tanar | tana | har tana | tan!tana!tane! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tana + substantiv | tana + substantiv | den/det tana + substantiv | tana + substantiv | tanande |
Opphav
av tan (2Tyding og bruk
- spenne ut, strekkje
Døme
- skogen tanar seg kring gardane
- springe i tan, skunde seg
Døme
- ho tana etter sauene;
- i tanande fart, flog, jag