Bokmålsordboka
selvutslettende, sjølutslettende
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
selvutslettende | selvutslettende | selvutslettende | selvutslettende |
sjølutslettende | sjølutslettende | sjølutslettende | sjølutslettende |
Betydning og bruk
som er svært beskjeden, som holder seg helt i bakgrunnen