Nynorskordboka
fortruleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| fortruleg | fortruleg | fortrulege | fortrulege |
Opphav
frå lågtyskTyding og bruk
- merkt av gjensidig tillit;
Døme
- dei er fortrulege vener;
- ha ein fortruleg samtale
- brukt som substantiv:
- mennene er hans fortrulege
- kjend med;inne i, van med
Døme
- gjere seg fortruleg med forholda;
- eg blir aldri fortruleg med den nye maskina
- som ikkje skal gjerast vidare kjent;
Døme
- fortrulege dokument