Nynorskordboka
tillit
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein tillit | tilliten | tillitar | tillitane |
| hokjønn | ei tillit | tillita | tilliter | tillitene |
Opphav
norrønt tillit ‘syn, omsyn, vørdnad’; av líta ‘sjå’Tyding og bruk
sterk kjensle av eller tru på at nokon eller noko er til å lite på;
Døme
- ha full tillit til nokon;
- syne tillit;
- ho takka for tillita;
- samarbeidet var prega av gjensidig respekt og tillit