Bokmålsordboka
begripe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å begripe | begriper | begreipbegrep | har begrepet | begrip! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| begrepen + substantivbegrepet + substantiv | begrepet + substantiv | den/det begrepne + substantiv | begrepne + substantiv | begripende |
Uttale
begriˊpeOpphav
fra lavtysk ‘gripe om, fatte’Betydning og bruk
Faste uttrykk
- begripe seg påha forstand på;
forstå seg på- jeg begriper meg ikke på musikk