Bokmålsordboka
fatte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fatte | fatter | fatta | har fatta | fatt! |
| fattet | har fattet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fatta + substantiv | fatta + substantiv | den/det fatta + substantiv | fatta + substantiv | fattende |
| fattet + substantiv | fattet + substantiv | den/det fattede + substantiv | fattede + substantiv | |
| den/det fattete + substantiv | fattete + substantiv | |||
Opphav
av lavtysk vaten; samme opprinnelse som fateBetydning og bruk
- gripe, klamre seg til
Eksempel
- fatte om noe
- skjønne, forstå, erkjenne
Eksempel
- jeg kan ikke fatte at han er død;
- jeg fatter ikke hvordan du kunne gjøre det
- få;ta
Eksempel
- fatte en beslutning;
- fatte håp;
- fatte godhet for noen
- ta fyr;
Eksempel
- få det til å fatte i ovnen
Faste uttrykk
- fatte segbesinne seg, ta seg sammen
- fatte seg i korthetuttrykke seg kort