Avansert søk

59 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

subjekt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av subjicere ‘legge inn under’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: det erkjennende jeg;
    motsatt objekt (1)
  2. i grammatikk: setningsledd som verbalet sier noe om, og som betegner det som er eller gjør noe i aktive setninger, og det som handlingen rettes mot i passive setninger
    Eksempel
    • ‘mannen’ er subjekt i ‘mannen kjører bil’ og ‘bilen’ er subjekt i ‘bilen ble kjørt av mannen’

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanligvis ‘det’, som står på subjektsplassen i en setning der det egentlige subjektet kommer senere eller der verbet ikke krever subjekt
    • i setningen ‘det stod en bil i veien’ er ‘det’ formelt subjekt
  • logisk subjekt
    setningsledd som betegner den eller det handlende, men som ikke nødvendigvis er identisk med det grammatiske subjektet

der

adverb

Opphav

norrønt þar

Betydning og bruk

  1. på det stedet (et stykke borte);
    til forskjell fra her
    Eksempel
    • der kommer han;
    • der ute;
    • den boka der;
    • der er du, jo!
    • jeg kan være der klokka sju;
    • der hvor jeg kommer fra, er det helt vanlig
  2. på det punktet
    Eksempel
    • der tar du feil!
    • kom ikke der!
    • der ser du;
    • vi er ikke der at vi har en løsning på bordet
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å peke ut noen eller noe;
    jamfør derre
    Eksempel
    • han der er en god keeper;
    • hun der er ikke grei;
    • det der er jeg ferdig med
  4. brukt som formelt subjekt: det (1, 2)
    Eksempel
    • der var ulv i skogen
  5. brukt til å vise til et ledd i oversetningen
    Eksempel
    • stedet der han sist ble sett;
    • huset der vi bor

Faste uttrykk

  • der og da
    på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
    • det skjedde der og da;
    • der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
  • her og der
    på spredte steder
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånlig eller nedlatende kommentar til noe som nettopp er nevnt
    • hyggelig meg her og hyggelig meg der

være 2

verb

Opphav

norrønt vera

Betydning og bruk

  1. finnes, eksistere;
    om person: leve
    Eksempel
    • det er ikke mer mat i kjøleskapet;
    • det var en gang en konge;
    • det var ingenting å finne;
    • hadde det ikke vært for alt søppelet, ville området vært en perle;
    • han er ikke mer
  2. holde til på et sted;
    oppholde seg;
    komme
    Eksempel
    • ha et sted å være;
    • de er i utlandet;
    • jeg skal være der hele dagen;
    • bli værende lenge et sted;
    • sommeren er her;
    • hun er ute og går;
    • han var ute et øyeblikk;
    • de har vært på tur;
    • jeg er straks tilbake
  3. foregå, finne sted
    Eksempel
    • når skal møtet være?
    • de hadde meldt kulde i uka som var
  4. befinne seg i en bestemt situasjon eller tilstand, på et bestemt nivå, trinn eller lignende
    Eksempel
    • være sammen om noe;
    • være i sekstiårsalderen;
    • de var i samme situasjon;
    • hvilken side i boka er du på?
  5. (opprinnelig) høre hjemme;
    komme fra
    Eksempel
    • de er fra Førde;
    • huset var fra 1800-tallet
  6. bli i samme posisjon eller tilstand over en viss tid;
    ikke bli rørt eller gjort noe med
    Eksempel
    • det kan være til i morgen;
    • la dem være i fred!
    • det får heller være
    1. brukt i konjunktiv (1):
      • fred være med deg!
  7. te seg, arte seg;
    forholde seg
    Eksempel
    • en god måte å være;
    • hvordan er det med deg?
    • det er som jeg sier;
    • være for en sak;
    • være imot et forslag;
    • være med på noe;
    • vær så snill!
    • brukt i konjunktiv (1):
      • noe slikt har aldri hendt, det være seg i Norge eller i utlandet
  8. ville si;
    føre med seg;
    Eksempel
    • de vet virkelig hva arbeid er
  9. brukt i uttrykk med gjentatt subjekt, for å understreke en vanlig forestilling knyttet til dette ordet
    Eksempel
    • et ord er et ord;
    • krig er krig;
    • fjelluft er nå fjelluft, da
  10. brukt som kopula: kunne klassifiseres eller beskrives som
    Eksempel
    • være lærer;
    • hun var flyger;
    • alle har vært barn en gang;
    • være frisk;
    • alle var glade;
    • jeg er heldig;
    • han er 40 år;
    • sykkelen er ny;
    • boka er lettlest;
    • dette var godt!
    • genseren er av ull;
    • butikken er åpen;
    • to og to er fire;
    • klokka var fire
  11. brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
    Eksempel
    • det var du som sa det;
    • hva er det som står på?
    • det er i morgen de kommer
  12. brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som betegner bevegelse eller overgang til et nytt sted eller en ny tilstand;
    jamfør ha (2, 13)
    Eksempel
    • hun er forsvunnet;
    • de var gått;
    • han er blitt syk;
    • opplysningene var kommet fram
  13. brukt som hjelpeverb i passiv
    Eksempel
    • hun er sett;
    • de var tatt for tyveri

Faste uttrykk

  • la være
    ikke bry seg om;
    holde seg unna;
    avstå fra
    • vi har bestemt oss for å la være;
    • de lot være å reise;
    • jeg kunne ikke la være å le
  • være eller ikke være
    • eksistere eller ikke eksistere;
      overleve eller ikke
      • for havbruket handler dette om å være eller ikke være
    • brukt substantivisk: det å eksistere eller ikke eksistere;
      livsviktig sak;
      liv eller død
      • oppgjøret kan bli et være eller ikke være for norsk jordbruk
  • være til
    finnes, eksistere
  • være ved

objekt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av objicere ‘kaste, sette noe foran en’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: ting som ligger til grunn for en forestilling;
    til forskjell fra subjekt (1)
  2. gjenstand for en handling eller virksomhet
  3. i grammatikk: setningsledd som betegner den eller det som handlingen er rettet mot, for eksempel ‘avisen’ i ‘far leser avisen’

Faste uttrykk

  • direkte objekt
    setningsledd som uttrykker den eller det som umiddelbart berøres av den handlingen eller prosessen som verbalet uttrykker
    • i setningen ‘han gav katten mat’ er ‘mat’ direkte objekt
  • formelt objekt
    trykklett ‘det’ som fungerer som objekt i en setning
    • i setningen ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt
  • indirekte objekt
    setningsledd som angir hvem eller hva som har nytte eller skade av verbalhandlingen
    • i setningen ‘jeg gav gutten en bok’ er ‘gutten’ indirekte objekt

man 2

pronomen

Opphav

samme opprinnelse som mann påvirkning fra tysk man

Betydning og bruk

bare som subjekt: en (1, folk
Eksempel
  • man kan aldri vite;
  • man har ikke godt av nikotin;
  • man kan hva man vil

logisk

adjektiv

Opphav

fra gresk; jamfør logikk

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller hører til faget logikk (1)
    Eksempel
    • en logisk formel
  2. som følger visse krav til klar, følgeriktig tankegang
    Eksempel
    • et logisk resonnement
    • brukt som adverb
      • tenke og argumentere logisk
  3. innlysende, selvsagt
    Eksempel
    • det er nokså logisk at dette førte til konflikt

Faste uttrykk

  • logisk subjekt
    setningsledd som betegner den eller det handlende, men som ikke nødvendigvis er identisk med det grammatiske subjektet

her

adverb

Opphav

norrønt hér

Betydning og bruk

  1. på dette stedet;
    til forskjell fra der
    Eksempel
    • stå her!
    • kom her!
    • her liker jeg meg;
    • her hjemme;
    • her i landet;
    • her til lands;
    • her ute på havet;
    • her slutter historien;
    • her har du det du bad om;
    • her har dere meg tilbake;
    • jeg vil ikke svare her og nå
  2. på dette feltet
    Eksempel
    • her har de vært til uvurderlig nytte;
    • stikkordet her er faglig kompetanse
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å framheve noen eller noe som allerede er kjent;
    jamfør herre (2
    Eksempel
    • han her fyren vi traff;
    • den her kafeen;
    • disse her kommer til å visne
  4. brukt som formelt subjekt: det (3, 1)
    Eksempel
    • her er kaldt;
    • skal her være fest?
  5. brukt om tid: (2, nettopp (2)
    Eksempel
    • her i dag;
    • her en dag

Faste uttrykk

  • her og der
    på spredte steder
  • hist og her
    på flere forskjellige steder;
    her og der
    • pass opp for glatte issvuller hist og her!
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånlig eller nedlatende kommentar til noe som nettopp er nevnt
    • hyggelig meg her og hyggelig meg der

verb

Opphav

norrønt ganga, innvirkning fra østnordisk og lavtysk i infinitiv og presens går

Betydning og bruk

  1. med person eller vesen som subjekt: flytte seg skritt for skritt, ferdes til fots, spasere, begi seg av sted, fare
    Eksempel
    • gå ærend;
    • gå en tur;
    • gå seg en tur;
    • lære seg å gå;
    • gå til fots;
    • gå på hendene;
    • gå på ski;
    • gå arm i arm;
    • gå i søvne;
    • skal vi ta trikken eller gå?
    • gå en beinvei;
    • gå vekk!
    • gå utenom
  2. brukt for å uttrykke at en handling eller tilstand vedvarer
    Eksempel
    • gå og vente;
    • gå og drive;
    • gå og tulle;
    • gå i lære;
    • gå på loffen;
    • gå på jakt;
    • gå på frieri;
    • gå dårlig kledd;
    • gå i fjerde klasse;
    • gå i barndommen;
    • gå i sitt tjuende år
  3. pleie å bruke
    Eksempel
    • han går alltid med skjerf
  4. med særlig vekt på utgangspunktet eller målet
    Eksempel
    • la oss gå!
    • gå på byen;
    • gå ut på byen;
    • gå til ro;
    • gå til sengs;
    • gå til sjøs;
    • gå i teateret;
    • gå på kino;
    • gå i selskap;
    • gå i krigen;
    • gå i graven;
    • gå og bade;
    • gå til side;
    • gå sin vei;
    • gå i land;
    • gå om bord
  5. med ting, sak, forhold som subjekt, og med grunnbetydning flytte seg eller bli flyttet;
    røre seg, fare;
    utvikle seg, endres
    Eksempel
    • hjulet går rundt;
    • gå som smurt;
    • det gikk så det sprutet;
    • det går fisk i elva;
    • gå for fulle seil
  6. være i bevegelse, i gang, fare;
    sette seg i bevegelse
    Eksempel
    • toget går om fem minutter;
    • gå i gang med;
    • sjøen går høy;
    • kjeften går;
    • praten går;
    • gå i hi;
    • gå i skyttergravene;
    • gå prestisje i;
    • gå politikk i;
    • gå mote i;
    • vogna går på skinner;
    • gå leia;
    • båten går på England;
    • skipet gikk på en mine;
    • det gikk kaldt nedover ryggen på meg;
    • avisen går i trykken;
    • gå i lås;
    • sola går opp;
    • sola går ned;
    • vasen gikk i gulvet;
    • det gikk et ras;
    • gå av mote;
    • gå løs på noen;
    • gå til angrep på
  7. bli borte;
    Eksempel
    • lyset gikk
  8. bli ødelagt, ryke (3)
    Eksempel
    • pæra er gått;
    • hanken er gått;
    • sikringen er gått;
    • gå sund;
    • gå i stykker;
    • gå til grunne;
    • gå tapt;
    • gå til spille;
    • gå dukken
  9. om tid: li (2
    Eksempel
    • tiden går;
    • dagene går
  10. passere, ha sin gang, ligge, strekke seg;
    forlate, svinne hen
    Eksempel
    • gå opp i røyk;
    • elva går gjennom dalen;
    • veien går i svinger
  11. Eksempel
    • det gikk et uvær over bygda;
    • det går omgangssyke
  12. sirkulere, omsettes
    Eksempel
    • pengene går fort;
    • varene går unna
  13. være i omløp;
    Eksempel
    • det går frasagn om det;
    • sladderen gikk livlig;
    • det går rykter på byen
  14. være mulig, kunne skje, la seg gjøre
    Eksempel
    • alt går!
    • det skal gå
  15. utvikle seg i en viss retning
    Eksempel
    • det gikk til helvete;
    • alt går meg imot;
    • her går alt som vanlig;
    • gå bra til slutt;
    • det gikk bedre enn ventet;
    • det gikk som jeg trodde;
    • det gikk ikke så bra
  16. Eksempel
    • uret går ikke;
    • motoren går ikke
  17. bli ansett som
    Eksempel
    • han går for å være klok;
    • dette går for å være stor kunst;
    • gå for det samme;
    • gå ut på ett;
    • han går under navnet Pelle
  18. Eksempel
    • skjørtet går til knærne;
    • boka går fram til 1900
  19. Eksempel
    • det går 10 l i bøtta;
    • gå tretten på dusinet av
  20. Eksempel
    • ølet går
  21. bli vist, oppført (for tiden)
    Eksempel
    • går det noe interessant på kino?
  22. ha som grunntone
    Eksempel
    • alle finske sanger går i moll

Faste uttrykk

  • den går ikke!
    den historien, forklaringen godtas ikke
  • gå an
    la seg gjøre, være mulig
    • det går godt an å gjøre det;
    • det må gå an å ha en åpen og fri debatt
  • gå av
    • bli avfyrt;
      smelle
      • skuddet gikk av
    • dele seg;
      knekke (1, 1)
      • akselen gikk av på midten
    • slutte (i stilling) etter nådd aldersgrense;
      trekke seg fra posisjon
      • hun gikk av etter en lang karriere;
      • regjeringen gikk av
  • gå av med seieren
    vinne
  • gå av stabelen
    • bli sjøsatt
    • finne sted
      • prisseremonien gikk av stabelen i januar
  • gå bort
    • bli borte;
      forsvinne
    • besøke andre
    • (1)
      • hun gikk bort etter lengre tids sykdom
  • gå fløyten
    gå tapt;
    ikke bli noe av
    • egenkapitalen gikk fløyten
  • gå for langt
    gå for vidt;
    overdrive
    • nei, nå går du for langt!
  • gå for presten
    gå til konfirmantundervisning
  • gå for seg
    hende, bære til
  • gå for vidt
    gå for langt;
    overdrive
  • gå fra
    slutte å følge eller etterleve
    • gå fra avtale;
    • gå fra standpunktet
  • gå fra hverandre
    skilles
    • de gikk fra hverandre etter et langt ekteskap
  • gå fra konseptene
    miste fatningen
  • gå fra vettet
    bli gal;
    gå fra forstanden;
    miste vettet
    • hun ble så sint at hun gikk fra vettet
  • gå fram
    gjøre noe på en viss måte
  • gå fram av
    være tydelig fra (sammenhengen)
  • gå framover
    ha framgang
    • samfunnet gikk framover og tidene ble stadig bedre
  • gå fri
    slippe straff;
    slippe unna
  • gå i seg selv
    granske seg selv, for eksempel for å erkjenne skyld
    • du må gå i deg selv for å unngå at dette skjer igjen
  • gå i stå
    stoppe opp
    • samtalen gikk helt i stå
  • gå i vasken
    ikke bli noe av
    • London-turen gikk i vasken
  • gå igjen
  • gå imot
    • gå til angrep på eller forsvare
      • gå imot fienden
    • kjempe mot;
      motarbeide
      • gå imot forslaget
  • gå inn
    • om avis, blad: slutte å komme ut
    • om tips, spådom: bli oppfylt
  • gå inn for
    være talsmann for, støtte; satse, legge vinn på
  • gå inn på
    • ta (nærmere) for seg
      • gå inn på spørsmålet
    • samtykke i
      • gå inn på en avtale
  • gå inn under
    bli regnet som del av eller tilhørende
    • skoler som gikk inn under privatskoleloven
  • gå med
    • bli brukt av forsyninger, råvarer o.l.
      • det gikk med 30 kilo rabarbra
    • (om person) stryke med;
  • gå med på
    samtykke i
    • gå med på kompromisser for varig fred
  • gå ned
    • synke
      • båten gikk ned
    • gla
      • sola gikk ned
    • minke
      • mengden gikk ned
  • gå om
    dreie seg om;
    handle om
    • det går om stoff, arbeidsløshet og sosial nød
  • gå opp
    • øke
      • prisene gikk opp
    • (om regnestykke, kabal) få en fullstendig løsning
    • rakne
      • gå opp i sømmene
  • gå opp for
    (plutselig) forstå
  • gå opp i
    i matematikk: få et helt tall som kvotient når en deler et tall på et mindre tall
  • gå opp i opp
    om to eller flere ting: veie hverandre opp, jevne (seg) ut
  • gå over
    ta slutt;
    bedre seg
    • det går over hvis du bare er tålmodig
  • gå over til
    anta; konvertere
  • gå på
    • sette i gang med
      • gå på med krum hals;
      • gå på med dødsforakt
    • få som resultat
      • landslaget gikk på et kjempetap
    • være avhengig av, bruke
      • gå på stoff;
      • gå på medisin
    • gjelde
      • kritikken går ikke på person, men på sak
  • gå rundt
    • kantre, velte, tippe over
    • ha god nok økonomi til å klare alle utgifter
      • det var så vidt det gikk rundt i januar
  • gå sammen
    • ha følge
      • de gikk sammen mot byen
    • passe sammen;
      harmonere
      • fargene går ikke sammen
  • gå seg bort
    gå seg vill
  • gå seg fast
    gå til en verken kan komme fram eller tilbake
  • gå seg vill
    rote seg bort;
    forville seg
  • gå til
    • sette i verk;
      komme i gang med
      • gå til angrep;
      • gå til streik;
      • gå til valg
    • bære til, skje;
      ha seg
      • hvordan det gikk til, kunne han ikke si
  • gå tilbake
    • minke i størrelse eller kvalitet;
      bli mindre eller dårligere
      • partiet gikk tilbake i oppslutning
    • falle tilbake til tidligere tilstand
      • gå tilbake til gamle synder;
      • gå tilbake på løfte;
      • gå tilbake på en avtale
    • vende tilbake til et sted eller en tilstand
      • gå tilbake til huset
  • gå under
    forlise, synke; gå til grunne, bli ødelagt
  • gå unna
    • holde seg borte fra;
      vike for noen eller noe
    • foregå i raskt tempo;
      gå fort
      • forberedelsene gikk unna på et par timer
    • få rask avsetning
      • varene gikk unna
  • gå ut
    • ikke være gyldig lenger;
      overskride, utløpe (1)
      • fristen går ut på mandag;
      • avtalen gikk ut i fjor
    • dra til utested
      • jeg går som oftest ut i helgene
  • gå ut fra
    bygge på, regne med
  • gå ut med
    gjøre (budskap, opplysninger) offentlig kjent
  • gå ut mot
    kritisere (noen) sterkt
  • gå ut over
    virke på, være til ulempe for
  • gå ut på
    dreie seg om
  • hva går det av deg?
    hvordan bærer du deg at?
  • ikke gå an
    • ikke la seg gjøre
    • ikke sømme seg
  • la gå
    • ikke hindre;
      gi lov til
      • de lot ham gå
    • det får så være at (noe er slik)
      • la gå, det kunne være artig å prøve
  • la gå at
    det får så være at (noe er slik)
  • la gå!
    • om bord i båt: kast!
      • la trossa gå!
    • ok, som du vil!
  • noe som går
    sykdom som mange får samtidig
    • det er noe som går
  • noe å gå på
    om tid, midler, krefter: buffer, slakk
  • som en går og står
    slik en i øyeblikket er kledd;
    uforberedt
  • så gikk vi da
    la oss gå

formell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra latin; samme opprinnelse som formal

Betydning og bruk

  1. etter reglene;
    som angår den ytre formen
    Eksempel
    • formelt har hun rett, men ikke reelt;
    • klage på formelle feil ved eksamen;
    • mangle formell kompetanse
  2. som holder strengt på formene;
    Eksempel
    • han er svært formell;
    • formelle situasjoner

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanligvis ‘det’, som står på subjektsplassen i en setning der det egentlige subjektet kommer senere eller der verbet ikke krever subjekt
    • i setningen ‘det stod en bil i veien’ er ‘det’ formelt subjekt

begynne

verb

Uttale

bejynˊne

Opphav

av lavtysk beginnen

Betydning og bruk

  1. gå i gang med;
    ta til med;
    sette i gang
    Eksempel
    • begynne å gråte;
    • begynne på nytt;
    • hvem vil begynne å lese?
    • begynner du med det tullet nå igjen;
    • begynne møtet med å synge en sang;
    • begynne et nytt og bedre liv;
    • han begynte som gatesanger
  2. gå først i gang
    Eksempel
    • det var han som begynte;
    • hvem skal begynne?
  3. ta til;
    bli satt i gang
    Eksempel
    • møtet begynner kl. 13;
    • skoleåret begynner i august
    • brukt med upersonlig subjekt
      • det begynner å regne;
      • det begynte å bli mørkt
  4. vise de første tegnene til;
    være i ferd med
    Eksempel
    • han begynner å bli gammel;
    • bilen har begynt å ruste;
    • problemene begynte å melde seg
  5. ha sitt startpunkt
    Eksempel
    • løypa begynner ved parkeringsplassen;
    • naturreservatet begynner der veien ender

Faste uttrykk

  • begynne for seg selv
    etablere sin egen næringsvirksomhet
    • hun sa opp jobben og begynte for seg selv
  • til å begynne med
    i begynnelsen;
    i førstningen
    • til å begynne med gikk alt bra;
    • til å begynne med trodde de det var en spøk

Nynorskordboka 29 oppslagsord

subjekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av subjicere ‘leggje inn under’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: sansande, tenkjande, viljande eg;
    motsett objekt (1)
  2. i grammatikk: setningsledd som verbalet (1 seier noko om, som saman med verbalet utgjer ei setning, og som nemner det som er eller gjer noko i aktive setningar og det som handlinga blir retta mot i passive setningar
    Døme
    • 'jenta' er subjekt i setninga ‘jenta lo’

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanlegvis ‘det’, som står på subjektsplassen i ei setning der det eigenlege subjektet kjem seinare eller der verbet ikkje krev subjekt
    • i setninga ‘det er kaldt’ er ‘det’ formelt subjekt
  • logisk subjekt
    setningsledd som står for den eller det handlande, men som ikkje treng vere identisk med det grammatiske subjektet

vere 3

vera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vera

Tyding og bruk

  1. finnast, eksistere;
    om person: leve
    Døme
    • det er ikkje meir mat i kjøleskapet;
    • det var ein gong ein konge;
    • hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss;
    • han er ikkje meir
  2. halde til på ein stad;
    opphalde seg;
    kome
    Døme
    • ha ein stad å vere;
    • dei var i utlandet;
    • bli verande lenge på ein stad;
    • eg skal vere der heile dagen;
    • sommaren er her;
    • vere ute ein augeblink;
    • dei har vore på tur;
    • eg er straks attende;
    • han var nettopp innom
  3. gå føre seg;
    hende
    Døme
    • møtet er i neste veke;
    • fredag i veka som var
  4. stå i ein viss situasjon eller tilstand, på eit visst nivå, steg eller liknande
    Døme
    • vere saman om noko;
    • ho var i femtiårsalderen;
    • kvar er du i arbeidet?
  5. (opphavleg) høyre heime;
    kome frå
    Døme
    • eg er frå Moss;
    • hytta var frå sekstitalet
  6. bli i same posisjon eller tilstand over ei viss tid;
    ikkje bli rørt eller gjort noko med
    Døme
    • det kan vere til i morgon;
    • la dei vere i fred!
  7. fare fram;
    stelle seg
    Døme
    • ein god måte å vere på;
    • korleis er det med deg?
    • det er som eg seier;
    • vere for ei sak;
    • vere imot eit framlegg;
    • vere med på noko;
    • ver så snill!
    • brukt i konjunktiv (1)
      • ulike arrangement, det vere seg slektsstemne, seminar eller framsyningar
  8. vilje seie;
    føre med seg
    Døme
    • ho har alltid visst kva arbeid er
  9. brukt i uttrykk med gjenteke subjekt, for å framheve ei vanleg førestilling knytt til dette ordet
    Døme
    • eit ord er eit ord;
    • ein amerikanar er ein amerikanar
  10. brukt som kopula: kunne bli klassifisert eller omtalt som
    Døme
    • vere eit barn;
    • dei var arbeidarar;
    • han var flygar;
    • vere fleire om noko;
    • vere frisk;
    • ho var på gråten;
    • dei var heldige;
    • kjolen er raud;
    • det var god kaffi!
    • tråden var av ull;
    • klokka er fem;
    • vindauget er ope;
    • straumen er på
  11. brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
    Døme
    • det var Alf som sa det;
    • det er torsk som er best;
    • kva er det som står på?
    • det er i morgon han kjem
  12. brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som uttrykkjer rørsle eller overgang til ein ny stad eller tilstand;
    jamfør ha (2, 13)
    Døme
    • dei var komne;
    • ho er vakna;
    • han er vorten bonde
  13. brukt som hjelpeverb i passiv
    Døme
    • ho er nemnd;
    • dei er sett;
    • det var laga i går

Faste uttrykk

  • har vore
    etter substantiv eller namn: tidlegare;
    som var;
    forkorta h.v.
    • statsråd har vore;
    • stortingspresident har vore
  • la vere
    ikkje bry seg om;
    halde seg unna;
    avstå frå
    • eg klarer ikkje å la vere;
    • dei lét vere å reise
  • vere eller ikkje vere
    • eksistere eller ikkje eksistere;
      overleve eller ikkje
      • forhandlingane var eit spørsmål om å vere eller ikkje vere for bøndene
    • brukt substantivisk: det å eksistere eller ikkje eksistere;
      livsviktig sak;
      liv eller død
      • skulen var eit vere eller ikkje vere for bygda deira
  • vere til
    finnast, eksistere
  • vere ved

å 3

subjunksjon

Opphav

norrønt at, opphavleg preposisjon med tyding ‘ved, til’; same opphav som åt (2

Tyding og bruk

  1. innleier ei infinitivkonstruksjon som fungerer som eit substantiv eller ei substantivfrase i setninga;
    Døme
    • å synge er gøy;
    • ho liker å lese;
    • den viktigaste oppgåva er å redde verda;
    • ho planlegg å ikkje kome for seint
  2. innleier ei leddsetning der ‘det’ er formelt subjekt i oversetninga
    Døme
    • det var godt å kome heim;
    • det er viktig å slappe av
  3. innleier ei utfylling (4) til ein preposisjon
    Døme
    • utan å klage rydda han heile stova;
    • dei dro etter å ha ete;
    • dei kopla av med å spele dataspel
  4. innleier ei nærare forklaring eller eit tillegg til ein annan frase
    Døme
    • han fekk oppgåva å gå etter vatn;
    • ho kan kunsten å skrive
  5. følgjer eit adjektiv eller ei adjektivfrase
    Døme
    • det er så lett å forsove seg;
    • denne oppgåva er vanskeleg å løyse;
    • alle hadde så mykje å snakke om;
    • han hadde så mykje å drive med;
    • det er frykteleg slitsamt å stå opp så tidleg om morgonen

Faste uttrykk

  • for å
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål
    • dei kom hit for å lære språket;
    • ho drakk kaffi for ikkje å sovne

 1

verb

Opphav

norrønt ganga; innverknad frå austnordisk og lågtysk i infinitiv og presens går

Tyding og bruk

  1. med person eller vesen som subjekt: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre;
    Døme
    • lære å gå;
    • korkje kunne krype eller gå;
    • skal vi gå eller ta buss?
    • gå til fots;
    • gå på tå;
    • gå på hendene;
    • gå på ski;
    • kome gåande;
    • det gjekk nokon i døra;
    • gå forbi nokon;
    • gå av seg skoa;
    • gå ein beinveg;
    • gå ein tur;
    • gå seg ein tur;
    • gå to steg fram;
    • gå ærend;
    • gå vakt
  2. brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
    Døme
    • gå lenge med influensa;
    • problemet går att i alle land;
    • gå og drive;
    • gå og vente;
    • gå og hangle;
    • gå og vone;
    • gå i sitt tjuande år;
    • gå på jakt;
    • gå på loffen;
    • gå på friing;
    • gå på skule;
    • gå i lære
  3. pleie å bruke
    Døme
    • eg går alltid med hatt
  4. med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet eller målet
    Døme
    • gå feil;
    • gå konkurs;
    • gå fallitt;
    • gå av bussen;
    • kome og gå som ein vil;
    • gå ut;
    • gå heim;
    • gå til sides;
    • gå i land;
    • gå om bord;
    • gå sin veg;
    • ho har alt gått;
    • ho er alt gått;
    • skal vi gå å bade?
    • gå i grava;
    • gå i krigen;
    • gå i selskap;
    • gå på kino;
    • gå til sjøs;
    • gå til sengs;
    • gå til ro;
    • gå frå hus og heim;
    • gå ut på byen;
    • la oss gå
  5. med ting, sak, tilhøve som subjekt, og med grunntyding flytte seg eller bli flytta;
    røre seg, fare;
    utvikle seg, endrast
    Døme
    • bilen går fort;
    • vogna går på skjener;
    • skuffa går lett;
    • båten går for fulle segl;
    • det går fisk i elva;
    • det gjekk så det spruta;
    • hjulet går rundt;
    • klokka går for fort;
    • klokka går på 12;
    • det gjekk kaldt nedover ryggen;
    • det går straumar i vatnet;
    • gå tilbake;
    • gå attende
  6. med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt eller mål
    Døme
    • brøda går for tjue kr stykket;
    • varene går unna;
    • gå av mote;
    • huset gjekk opp i røyk;
    • gå tapt;
    • det gjekk hol på sokkane;
    • gå i stykke;
    • gå i knas;
    • gå sund;
    • det har gått prestisje i saka;
    • det har gått ròte i treet;
    • gå i lås;
    • sola går opp;
    • sola går ned;
    • døra gjekk opp;
    • vasen gjekk i golvet;
    • avisa går i trykken;
    • aksla gjekk or led;
    • kvar går turen?
    • skipet går på England;
    • elva går over breiddene;
    • la gå!
    • la ankeret gå!
    • toget går snart
  7. bli borte;
    Døme
    • lyset har gått
  8. øydeleggjast, ryke (3)
    Døme
    • lyspæra har gått;
    • det gjekk nokre sidebein
  9. om tid: lide (2
    Døme
    • det går mot vår;
    • tida går;
    • dagane går med leik og moro
  10. strekkje seg, liggje, vere
    Døme
    • vegen går gjennom dalen;
    • elva går i svingar;
    • det går ein raud tråd gjennom forteljinga
  11. Døme
    • det gjekk eit fælt uvêr over bygda;
    • det er ein farang som går
  12. Døme
    • det går gjetord om ho;
    • det går rykte om han
  13. lykkast, vere mogleg
    Døme
    • det skal gå!
    • dette går ikkje
  14. utvikle seg i ei viss lei
    Døme
    • alt går meg imot;
    • det går bra med han;
    • det går dårleg for han;
    • det går ille for han;
    • det går smått med han;
    • alt går sin gang
  15. vere i rørsle, i verksemd;
    Døme
    • motoren går;
    • uret går;
    • kjeften går;
    • praten går;
    • pusten går;
    • sjøen går høg
  16. Døme
    • dette går for å vere stor kunst;
    • gå for det same;
    • gå ut på eitt;
    • det får gå for denne gongen;
    • setelen går ikkje lenger;
    • kvitteringa går som garanti
  17. Døme
    • vatnet går opp til midja;
    • boka går fram til 1900
  18. Døme
    • det går fem eple på eitt kilo;
    • det går 10 l i bytta
  19. Døme
    • ølet går
  20. bli vist (for tida)
    Døme
    • går det noko på kino?
  21. ha som grunntone
    Døme
    • songen går i moll;
    • melodien går i C-dur
  22. følgje same mønster som
    Døme
    • verbet ‘slite’ går som ‘bite’

Faste uttrykk

  • den går ikkje!
    historia, orsakinga blir ikkje godteken
  • gå an
    vere mogleg, akseptabel eller tillaten
    • det må gå an å be om ein verdig debatt
  • gå att
    • vise seg etter døden
      • historier om døde som går att
    • vise seg på nytt (fleire gonger);
      stadig dukke opp
      • ei formulering som går att i mange avtalar
  • gå av
    • bli avfyrt;
      smelle
      • skotet gjekk av
    • dele seg;
      brotne
      • staven gjekk av på midten
    • slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
  • gå av med sigeren
    vinne
  • gå av seg
    utvikle seg; hende, bere til
  • gå av stabelen
    • bli sjøsett
    • gå føre seg, bli skipa til
      • festivalen går av stabelen første laurdag i juli
  • gå bort
    • verte borte;
      forsvinne
      • flekken gjekk bort
    • døy
      • han gjekk bort etter kort tids sjukdom
    • vitje andre
  • gå fløyten
    gå tapt;
    ikkje bli av
    • pengane gjekk fløyten
  • gå for det
    omkome, krepere
  • gå for langt
    gå for vidt;
    overdrive
    • nei, no går det for langt!
  • gå for presten
    gå til konfirmantundervisning
  • gå for seg
    hende, bere til
  • gå for vidt
    overdrive
  • gå fram
    gjere (noko) (slik eller slik)
  • gå fram av
    vere tydeleg frå (samanhengen)
  • gå framover
    ha framgang
  • gå fri
    sleppe straff;
    sleppe unna
  • gå frå
    slutte å følgje eller etterleve
    • gå frå ei avtale
  • gå frå konsepta
    miste fatninga
  • gå frå kvarandre
    skiljast
  • gå frå vitet
    bli galen;
    gå frå forstanden;
    miste vitet
    • eg held på å gå frå vitet
  • gå føre seg
    hende, skje
    • undervisninga går føre seg i klasserommet;
    • samlinga vil gå føre seg utandørs;
    • debatten har gått føre seg i fleire månader
  • gå i seg sjølv
    granske (skyld og liknande hos) seg sjølv
  • gå i stå
    stoppe opp
    • planlegginga har fullstendig gått i stå
  • gå i vasken
    ikkje bli noko av
    • turen gjekk i vasken
  • gå igjen
    • vise seg på nytt (fleire gonger);
      stadig dukke opp
    • vise seg etter døden
  • gå imot
    • gå til åtak på eller forsvare seg
      • gå imot fienden
    • kjempe mot;
      motarbeide
      • gå imot eit framlegg
  • gå inn
    • om blad, avis: slutte å kome ut
    • om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
  • gå inn for
    vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
  • gå inn på
    • ta (nærmare) for seg
    • samtykkje i
  • gå inn under
    bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
  • gå med
    • bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
      • det gjekk med 50 brød
    • (om person) stryke med;
      døy
  • gå med på
    samtykkje i;
    vedgå (noko)
  • gå ned
    minke
  • gå om
    handle om;
    dreie seg om
    • gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
  • gå opp
    • auke, stige
      • talet på smitta gjekk opp
    • gje full løysing
      • reknestykket gjekk opp;
      • kabalen gjekk opp
    • rakne
      • gå opp i saumane
    • smelte, tine
      • vatna går opp;
      • isen går opp
  • gå opp for
    (brått) bli klart, tydeleg for
    • det gjekk eit lys opp for han
  • gå opp i
    i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
    • 3 går opp i 9
  • gå opp i opp
    om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
  • gå over
    ta slutt;
    gje seg
    • sjukdomen gjekk over til slutt
  • gå over til
    skifte side, ta til å bruke
  • gå på
    • ta fatt
      • huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
    • gjelde
      • krtikken går på person, ikkje sak
    • få som resultat
      • gå på tap
    • vere avhengig av, nytte
      • gå på stoff;
      • gå på medikament
  • gå rundt
    • kantre, velte, tippe over
    • ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
      • kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
  • gå saman
    • ha følgje
    • høve saman;
      harmonere
      • fargane går ikkje saman
  • gå seg bort
    gå seg vill
  • gå seg fast
    gå til ein korkje kan kome fram eller attende
  • gå seg vill
    rote seg bort;
    forville seg
  • gå til
    • setje i verk;
      kome i gang med
      • gå til åtak;
      • gå til verket;
      • gå til streik;
      • gå til nedlegging
    • bere til, skje;
      ha seg
      • han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor;
      • korleis gjekk det til at det blei nybygg?
    • (om person) døy
  • gå tilbake
    • minke i storleik eller kvalitet;
      verte mindre eller dårlegare
      • partiet gjekk tilbake i oppslutnad
    • falle attende til tidlegare tilstand
      • gå tilbake på eit løfte;
      • gå tilbake på krav
    • vende attende til ein stad eller ein tilstand
      • vi gjekk tilbake til bilen
  • gå under
    søkke; øydeleggjast
  • gå unna
    • halde seg borte frå;
      vike for nokon eller noko
    • gå føre seg i raskt tempo;
      gå fort
      • flyttinga gjekk unna på ei helg
    • få rask avsetnad
      • varene går unna
  • gå ut
    • ikkje vere gyldig lenger;
      overskride
      • fristen går ut i neste veke;
      • avtalen gjekk ut for ei stund sidan
    • dra til utestad
      • har du planar om å gå ut på byen i kveld?
  • gå ut frå
    byggje på, rekne med (noko)
    • gå ut frå at alt er rett
  • gå ut med
    gjere offentleg kjend
    • gå ut med ein bodskap
  • gå ut mot
    kritisere (nokon) sterkt
  • gå ut over
    råke (nokon), verke på, få følgjer for
  • gå ut på
    dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
  • gå åt
    miste livet;
    stryke med;
    omkome
  • ha noko å gå på
    ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
  • ikkje gå an
    • ikkje la seg gjere
    • ikkje søme seg
  • kva går det av deg?
    korleis er det du ber deg åt?
  • la gå
    • ikkje hindre;
      gje lov til
      • dei let han gå
    • det får så vere
      • men lat gå, det kunne vere moro å prøve
  • noko som går
    sjukdom som mange får samstundes
    • det er noko som går
  • som ein står og går
    slik ein nettopp da er kledd; ubudd
  • så gjekk vi da
    la oss gå

objekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av objicere ‘kaste, setje noko framfor ein’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: ting eller hending som ligg til grunn for ei førestilling;
    til skilnad frå subjekt (1)
  2. emne, føremål for ei handling eller verksemd
  3. i grammatikk: setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot, til dømes ‘avisa’ i ‘mor les avisa’

Faste uttrykk

  • direkte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot
    • i setninga ‘ho kjøpte ny bil’ er ‘ny bil’ det direkte objektet
  • formelt objekt
    trykklett ‘det’ som fungerer som objekt i ei setning
    • i setninga ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt
  • indirekte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga skjer til gagn eller skade for
    • i setninga ‘eg gav jenta ei bok’ er ‘jenta’ indirekte objekt

logisk

adjektiv

Opphav

frå gresk; jamfør logikk

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller høyrer til faget logikk (1)
    Døme
    • reglane for logiske slutningar
  2. som følgjer visse krav til klar, følgjerett tankegang
    Døme
    • eit logisk resonnement
    • brukt som adverb
      • tenkje logisk
  3. innlysande, sjølvsagd
    Døme
    • det er logisk at den gamle motoren ikkje verkar

Faste uttrykk

  • logisk subjekt
    setningsledd som står for den eller det handlande, men som ikkje treng vere identisk med det grammatiske subjektet

her

adverb

Opphav

norrønt hér

Tyding og bruk

  1. på denne staden;
    til skilnad frå der
    Døme
    • stå her!
    • kom her!
    • her er det fint å vere;
    • her i landet;
    • her heime;
    • her inne;
    • denne her er best;
    • her sluttar soga;
    • eg ser vidt her eg står;
    • eg kan ikkje svare her og no
  2. på dette feltet
    Døme
    • her har dei vore til stor nytte;
    • spørsmålet her er korleis vi kan løyse saka
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å framheve nokon eller noko som alt er kjent;
    jamfør herre (2
    Døme
    • ho her dama i nabohuset;
    • dette her arveoppgjeret;
    • den her gongen gjekk det gale
  4. brukt som formelt subjekt: det (3, 1)
    Døme
    • her er vent i bygda
  5. brukt om tid: no (2, nettopp (2)
    Døme
    • her i dag;
    • her ein dagen

Faste uttrykk

  • her og der
    på spreidde stader
  • hist og her
    på fleire forskjellige stader;
    her og der
    • kroppen verkjer hist og her
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånleg eller nedlatande kommentar til noko som nettopp er nemnt
    • prosjekt meg her og prosjekt meg der

formell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin; same opphav som formal

Tyding og bruk

  1. etter reglane;
    som gjeld den ytre forma
    Døme
    • det var formelle feil i framgangsmåten;
    • sende formell klage;
    • formelt er det slik, men ikkje reelt;
    • alle grupper har ein formell eller uformell leiar
  2. som held strengt på formene;
    Døme
    • formell atmosfære;
    • ei formell samtale

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanlegvis ‘det’, som står på subjektsplassen i ei setning der det eigenlege subjektet kjem seinare eller der verbet ikkje krev subjekt
    • i setninga ‘det er kaldt’ er ‘det’ formelt subjekt

der

adverb

Opphav

norrønt þar

Tyding og bruk

  1. på den staden (eit stykke unna);
    til skilnad frå her
    Døme
    • der ute;
    • dei der;
    • sjå der kjem dei!
    • set stolen der!
    • eg kjenner alle som var der;
    • dei driv på til dei ligg der;
    • dei fann huset, men det var ingen heime der
  2. på det punktet
    Døme
    • der fekk du!
    • saken må diskuterast, men vi er ikkje der no
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å peike ut nokon eller noko;
    jamfør derre
    Døme
    • han der er ikkje bra for deg;
    • ho der er jammen skarp;
    • det der er ikkje noko for meg
  4. brukt som formelt subjekt: det (3, 1)
    Døme
    • der var ulv i skogen
  5. brukt til å vise til eit ledd i oversetninga
    Døme
    • huset der dei bur;
    • staden der dei sist såg han

Faste uttrykk

  • der og da
    på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
    • det hende der og da;
    • der og da bestemte vi oss for å bli med
  • her og der
    på spreidde stader
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånleg eller nedlatande kommentar til noko som nettopp er nemnt
    • prosjekt meg her og prosjekt meg der

begynne

begynna

verb

Uttale

bejynˊne

Opphav

av lågtysk beginnen

Tyding og bruk

  1. gå i gang med;
    ta til med;
    Døme
    • begynne arbeidet;
    • begynne å gå;
    • begynne på nytt;
    • begynne på skulen
  2. gå først i gang;
    Døme
    • kven skal begynne?
  3. ta til;
    bli sett i gang;
    Døme
    • møtet begynner kl. 13;
    • skuleåret begynner i august
    • brukt med upersonleg subjekt
      • det begynte å regne
  4. syne tidlege teikn til;
    vere i ferd med
    Døme
    • ho begynner å bli gammal
  5. ha sitt startpunkt
    Døme
    • stien begynner ved parkeringsplassen

Faste uttrykk

  • begynne for seg sjølv
    skape si eiga næringsverksemd
    • seie opp jobben og begynne for seg sjølv
  • til å begynne med
    i byrjinga;
    førebels
    • til å begynne med var skulpturen omstridd