Enkelt søk |

2 treff. Ytterlegare søkjeforslag tilgjengelege

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

subjekt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av subjicere ‘legge inn under’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: det erkjennende jeg;
    motsatt objekt (1)
  2. i grammatikk: setningsledd som verbalet sier noe om, og som betegner det som er eller gjør noe i aktive setninger, og det som handlingen rettes mot i passive setninger
    Eksempel
    • ‘mannen’ er subjekt i ‘mannen kjører bil’ og ‘bilen’ er subjekt i ‘bilen ble kjørt av mannen’

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanligvis ‘det’, som står på subjektsplassen i en setning der det egentlige subjektet kommer senere eller der verbet ikke krever subjekt
    • i setningen ‘det stod en bil i veien’ er ‘det’ formelt subjekt
  • logisk subjekt
    setningsledd som betegner den eller det handlende, men som ikke nødvendigvis er identisk med det grammatiske subjektet

Nynorskordboka 1 oppslagsord

subjekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av subjicere ‘leggje inn under’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: sansande, tenkjande, viljande eg;
    motsett objekt (1)
  2. i grammatikk: setningsledd som verbalet (1 seier noko om, som saman med verbalet utgjer ei setning, og som nemner det som er eller gjer noko i aktive setningar og det som handlinga blir retta mot i passive setningar
    Døme
    • 'jenta' er subjekt i setninga ‘jenta lo’

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanlegvis ‘det’, som står på subjektsplassen i ei setning der det eigenlege subjektet kjem seinare eller der verbet ikkje krev subjekt
    • i setninga ‘det er kaldt’ er ‘det’ formelt subjekt
  • logisk subjekt
    setningsledd som står for den eller det handlande, men som ikkje treng vere identisk med det grammatiske subjektet

Fann du ordet du leita etter?