Bokmålsordboka
subjekt
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et subjekt | subjektet | subjektsubjekter | subjektasubjektene |
Opphav
fra latin av subjicere, egentlig ‘det som ligger til grunn’Betydning og bruk
- i filosofi: det erkjennende jeg;motsatt objekt (1)
- i grammatikk: setningsledd som predikatet sier noe om, og som betegner det som er eller gjør noe i aktive setninger, og det som handlingen rettes mot i passive setninger
Eksempel
- ‘mannen’ er subjekt i ‘mannen kjører bil’ og ‘bilen’ er subjekt i ‘bilen ble kjørt av mannen’
- mindreverdig person
Eksempel
- disse subjektene som henger rundt jernbanestasjonen