Bokmålsordboka
subjekt
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et subjekt | subjektet | subjektsubjekter | subjektasubjektene |
Opphav
fra latin, av subjicere ‘legge inn under’Betydning og bruk
- i filosofi: det erkjennende jeg;motsatt objekt (1)
- i grammatikk: setningsledd som verbalet sier noe om, og som betegner det som er eller gjør noe i aktive setninger, og det som handlingen rettes mot i passive setninger
Eksempel
- ‘mannen’ er subjekt i ‘mannen kjører bil’ og ‘bilen’ er subjekt i ‘bilen ble kjørt av mannen’
Faste uttrykk
- formelt subjektord, vanligvis ‘det’, som står på subjektsplassen i en setning der det egentlige subjektet kommer senere eller der verbet ikke krever subjekt
- i setningen ‘det stod en bil i veien’ er ‘det’ formelt subjekt
- logisk subjektsetningsledd som betegner den eller det handlende, men som ikke nødvendigvis er identisk med det grammatiske subjektet