Artikkelside

Bokmålsordboka

-isme

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en -isme-ismen-ismer-ismene

Opphav

gjennom fransk og latin -ismus; fra gresk -ismos

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å danne substantiv som uttrykker handlemåte, tenkemåte, tilstand eller forhold;
  2. suffiks brukt til å danne substantiv som betegner en åndelig eller ideologisk bevegelse, et visst teoretisk system og lignende;
  3. suffiks brukt til å danne substantiv som betegner vending, uttrykk som er lånt fra et annet språk;