Avansert søk

63 treff

Bokmålsordboka 53 oppslagsord

skjønn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skyn

Betydning og bruk

  1. dømmekraft;
    forstand, vett;
    vurdering
    Eksempel
    • bruke skjønn;
    • overlate noe til andres skjønn;
    • ikke ha skjønn på forretninger;
    • etter mitt skjønn er dette fine greier
  2. bedømmelse, vurdering eller takst foretatt av det offentlige
    Eksempel
    • få noe avgjort ved skjønn;
    • holde offentlig skjønn

skjønn 2

adjektiv

Opphav

av lavtysk schone

Betydning og bruk

  1. pen, vakker
    Eksempel
    • skjønne farger;
    • en skjønn melodi;
    • et skjønt dikt
  2. herlig, lovende
    Eksempel
    • en skjønn drøm

Faste uttrykk

  • de skjønne kunster
    kunstarter som har det skjønne som mål, i motsetning til de funksjonsbestemte
  • i skjønn forening
    sammen, blandet
    • poesi og jazz i skjønn forening
  • i skjønneste orden
    helt upåklagelig
    • det meste er i skjønneste orden;
    • alt var i sin skjønneste orden;
    • alt ble holdt i den skjønneste orden

skjønne

verb

Opphav

norrønt skynja; av skjønn (1

Betydning og bruk

ha greie på;
forstå, innse
Eksempel
  • ikke skjønne et ord;
  • dette er vanskelig, skjønner du;
  • skjønne at noe er på ferde

Faste uttrykk

  • ikke skjønne bæret
    ikke forstå noe som helst
    • elevene skjønte ikke bæret da læreren forklarte ligninger med to ukjente;
    • dette skjønner jeg ikke bæret av
  • skjønne seg på
    ha innsikt i;
    forstå seg på
    • han skjønner seg på biler

underbar

adjektiv

Opphav

fra tysk, jamfør også svensk underbar; jamfør under (1

Betydning og bruk

veldig skjønn;

i skjønneste orden

Betydning og bruk

helt upåklagelig;
Eksempel
  • det meste er i skjønneste orden;
  • alt var i sin skjønneste orden;
  • alt ble holdt i den skjønneste orden

i skjønn forening

Betydning og bruk

sammen, blandet;
Eksempel
  • poesi og jazz i skjønn forening

finne for godt

Betydning og bruk

avgjøre etter eget skjønn;
Se: finne, god
Eksempel
  • alle gjør som de finner for godt

skjell 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skil

Betydning og bruk

skjønn, forstand;
hederlig oppførsel

Faste uttrykk

  • gjøre rett og skjell
    gjøre jobben sin;
    fylle oppgaven sin
    • han gjorde rett og skjell mot alle
  • gjøre skjell for seg
    gjøre nytte for seg
    • hun har jobbet hardt for å gjøre skjell for seg
  • komme til skjells år og alder
    bli voksen (og fornuftig)

skipperskjønn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

praktisk dømmekraft eller skjønn (1, 1) en har skaffet seg ved erfaring;
grov, omtrentlig dømmekraft
Eksempel
  • han brukte øyemål og skipperskjønn;
  • skipperskjønnet strekker ikke alltid til

de skjønne kunster

Betydning og bruk

kunstarter som har det skjønne som mål, i motsetning til de funksjonsbestemte;

Nynorskordboka 10 oppslagsord

skjøn, skjønn 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skyn

Tyding og bruk

  1. dømekraft;
    forstand, vit;
    vurdering
    Døme
    • ha skjøn på noko;
    • etter mitt skjøn er dette bra greier
  2. omdøming, vurdering eller takst føreteke av det offentlege
    Døme
    • halde offentleg skjøn;
    • få noko avgjort ved skjøn

skjønn 2

adjektiv

Opphav

av lågtysk schone

Tyding og bruk

skjøne, skjønne

skjøna, skjønna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skynja; av skjøn

Tyding og bruk

ha greie på;
forstå, innsjå
Døme
  • skjøne samanhengen;
  • ikkje skjøne eit ord;
  • skjøne at noko er gale;
  • dette går ikkje, skjønar du

Faste uttrykk

  • ikkje skjøne bæret
    ikkje forstå noko som helst
    • elevane skjøna ikkje bæret då læraren forklarte likningar med to ukjende;
    • dette skjønar eg ikkje bæret av
  • skjøne på
    • gjere seg opp ei meining om (noko)
    • gje ei påskjøning
      • skjøne på nokon for innsatsen
  • skjøne seg på
    ha innsikt i;
    forstå seg på
    • han skjønar seg ikkje på politikk

nydeleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘behageleg’, påverka av nyte

Tyding og bruk

  1. Døme
    • maten var nydeleg;
    • kakene såg nydelege ut
  2. svært pen;
    vakker, skjønn
    Døme
    • for ein nydeleg unge;
    • vêret var nydeleg;
    • eit nydeleg landskap
  3. veldig bra;
    Døme
    • ein nydeleg prestasjon;
    • skåringa hans var nydeleg
  4. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • du er meg ein nydeleg ein;
    • for eit nydeleg vêr!

utrekna

adjektiv

Opphav

jamfør rekne

Tyding og bruk

som er rekna ut
Døme
  • måten eigedomsskatten er utrekna på;
  • taksten er utrekna etter skjønn

biletskjønn, bildeskjønn

adjektiv

Tyding og bruk

svært vakker;
Døme
  • eit biletskjønt andlet;
  • den biletskjønne naturen

kanon 1

substantiv hankjønn

Uttale

kaˊnon

Opphav

frå gresk ‘(måle)stong, rettesnor’

Tyding og bruk

  1. regel, føresegn (i den katolske kyrkja)
  2. skrifter i Bibelen som er rekna for ekte og autoritative heilt frå oldkyrkja;
    til skilnad frå apokryf (1
  3. liste over helgenar
  4. fleirstemd song der alle stemmene har same melodi, men byrjar ulikt
  5. samling av (skjønn)litterære verk som er rekna for å vere dei beste gjennom tidene
    Døme
    • kanon for verdslitteraturen;
    • norsk litterær kanon

skjønnskrift

substantiv hokjønn

Opphav

av skjønn (2

Tyding og bruk

  1. handskrift med vakre og sirlege bokstavar
  2. om eldre forhold: skulefag der ein øver seg på skjønnskrift (1)

skjønnlitteratur

substantiv hankjønn

Opphav

av skjønn (2

Tyding og bruk

samnemning for diktekunst av alle slag;
til skilnad frå faglitteratur
Døme
  • lese skjønnlitteratur

skjønnheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere skjønn;
    Døme
    • sjå skjønnheita omkring oss i naturen
  2. vakker person, særleg kvinne
    Døme
    • han flørta med ei skjønnheit