Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
76 treff
Bokmålsordboka
29
oppslagsord
rote
1
I
verb
Vis bøyning
Faste uttrykk
rote seg
utvikle røtter og begynne å vokse
;
slå rot
(1)
stiklingen har begynt å rote seg
Artikkelside
rote
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
róta
Betydning og bruk
grave i
eller
blande sammen masse, væske
eller lignende
;
grave
(
2
II
, 1)
,
kare
(
2
II)
Eksempel
grisen
roter
i jorda
;
barna rotet med spader i molda
gjøre noe på en slik måte at det skaper rot og uorden
Eksempel
ikke rot i mine saker!
rote
seg opp i ubehageligheter
lete fram noe på en uforsiktig eller lite planlagt måte
Eksempel
rote
i veska etter noe
;
rote
opp noen mynter fra lomma
gjøre noe uten en plan
;
gjøre noe
på måfå
Eksempel
etter å ha rotet rundt i sentrum en time, fant vi omsider hotellet
Faste uttrykk
rote sammen
røre
eller
blande sammen
rote til
gjøre noe mindre systematisk eller vanskeligere å rydde i
Artikkelside
rot
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rót
Betydning og bruk
del av en plante som går ned i jorda
Eksempel
bjørka har lange røtter
;
skogen råtnet på
rot
;
fra
rot
til topp
plante med særlig godt utviklet underjordisk del
som etterledd i ord som
gulrot
knipperot
kålrot
tepperot
tyrirot
nederste del av noe som utgjør et feste til noe annet
;
festepunkt
som etterledd i ord som
hårrot
tannrot
tungerot
i overført betydning
: noe som har festet seg som noe stabilt og akseptert
;
grunnlag, tilknytning,
rotfeste
(
1
I
, 2)
Eksempel
denne tradisjonen har dype røtter langs hele kysten
;
planen har ikke
rot
i virkeligheten
utgangspunkt for noe
;
opphav
(1)
,
kilde
(2)
,
utspring
(1)
Eksempel
rota
til alt vondt
;
her ligger rota til mange av problemene i området
i matematikk
: tall i forhold til et annet tall som blir likt når en ultipliserer det med seg selv (én eller flere ganger)
Eksempel
rota
av 16 er 4
som etterledd i ord som
kubikkrot
kvadratrot
i språkvitenskap
: del av ord som kan stå alene
eller
være del av en
stamme
(
1
I
, 5)
, og som ikke har
avledninger
eller
bøyningsendelse
;
jamfør
rotord
Faste uttrykk
ha sin rot i
stamme fra
rykke opp med rota
ta bort fra grunnen av
;
utrydde
råtne på rot
gå i oppløsning
;
forfalle
skogen har råtnet på rot
slå rot
utvikle røtter og begynne å vokse
planten slo rot og begynte etter hvert å blomstre
utvikle tilhørighet til et sted
;
føle seg hjemme
;
til forskjell fra
å være
rotløs
hun har slått rot i Trondheim
feste seg, finne grobunn
hans ideer slo
rot
mellom folket
Artikkelside
rot
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
rote
(
2
II)
Betydning og bruk
mengde av ting som ligger spredt eller er plassert uten system
;
uorden
,
virvar
Eksempel
alt var i et eneste
rot
;
hvem skal rydde i dette rotet?
uryddig tilstand
;
forvirring
,
surr
(
1
I
, 2)
Eksempel
det var mye rot og uklarheter i forklaringen
;
når han foretar seg noe, blir det bare
rot
Artikkelside
vandre
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
gå (rolig)
Eksempel
vi
vandrer
hånd i hånd
;
de vandret stien helt til topps
;
vandre hvileløst rundt i lokalet
brukt som
adjektiv
:
den fargerike genseren får meg til å se ut som et vandrende juletre
gå, dra eller flytte seg fra sted til sted
;
ferdes
(1)
Eksempel
laksen
vandrer
;
la ungene vandre fritt i hagen
;
jeg lot blikket vandre over området
brukt som
adjektiv
:
en vandrende fiskebestand
;
en
vandrende
fant
;
hun er
vandrende
spiss på fotballaget
i overført betydning
: dø
Eksempel
han er gammel og klar til å vandre
om abstrakte ting: spre eller utvikle seg
Eksempel
eventyrene har
vandret
fra land til land
;
jeg lot tankene
vandre
i ord som
vandrefigur
vandrehistorie
vandresagn
brukt som adjektiv: med like egenskaper som
Eksempel
et vandrende leksikon
;
du er som en vandrende klisjé
Faste uttrykk
vandre heden
dø
;
ta kvelden
han vandret heden i en alder av 90 år
;
datamaskinen min vandret heden forrige uke
vandre inn
flytte fra et annet land
;
innvandre
;
immigrere
vandre ut
flytte til et annet land
;
utvandre
;
emigrere
vandrende nyre
nyre som har unormalt mye rom til å forskyve seg
;
vandrenyre
vandrende ugress
flerårig ugress som formerer og sprer seg både med utløpere fra rota og med frø
eller
sporer
;
rotugress
Artikkelside
vandrende ugress
Betydning og bruk
flerårig ugress som formerer og sprer seg både med utløpere fra rota og med frø
eller
sporer
;
rotugress
;
Se:
vandre
Artikkelside
praktærfugl
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stor
dykkand
med gulrød knute mellom pannen og rota av nebbet hos hannen
;
jamfør
ekonge
;
Somateria spectabilis
Artikkelside
snuppe
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
snubbe
Betydning og bruk
knipe av, skjære av
eller
hogge
Eksempel
maskinen
snupper
stråene ved rota
Artikkelside
rotfeste
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
feste for rota på plante
Eksempel
hveten har dypt
rotfeste
i overført betydning
: fast grunn, trygt grunnlag
Eksempel
ha
rotfeste
i nasjonal tradisjon
Artikkelside
rotstavelse
substantiv
hankjønn
rotstaving
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stavelse
som utgjør
rota
(
1
I)
i et ord
;
jamfør
rot
(
1
I
, 7)
Artikkelside
Nynorskordboka
47
oppslagsord
rote
2
II
rota
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
róta
Tyding og bruk
grave i
eller
blande saman masse, væske
eller
mengd
;
grave
(
2
II)
,
krafse
(
2
II
, 2)
,
gramse
,
bauke
(
2
II
, 1)
Døme
grisen rotar i jorda
;
rote i molda i blomsterbedet så jorda får luft
gjere noko på ein slik måte at det skapar rot og uorden
Døme
ikkje rot i mine saker!
dei rota seg støtt opp i vanskar
leite fram noko på ein uforsiktig eller lite planlagd måte
Døme
rote i veska etter noko
;
rote opp nøkkelen frå lomma
;
dette er berre nokre dikt eg rota fram frå ei skuffe
gjere noko utan ein plan
;
gjere noko
på måfå
Døme
kvifor skal ungdomen rote rundt i nabolaget om kvelden?
Faste uttrykk
rote i hop
røre
eller
blande saman
rote til
gjere noko mindre systematisk
eller
vanskelegare å rydde i
Artikkelside
ryte
ryta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hrjóta
Tyding og bruk
snorke
brumme
,
knurre
Døme
ryte som eit villdyr
Artikkelside
rot
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rót
Tyding og bruk
del av ei plante som går ned i jorda
Døme
bjørka har lange røter
;
frå rot til topp
plante med særleg godt utvikla underjordisk del
som etterledd i ord som
gulrot
knipperot
kålrot
tepperot
nedste del av noko som utgjer eit feste til noko anna
;
festepunkt
som etterledd i ord som
hårrot
tannrot
tungerot
i
overført tyding
: noko som har festa seg som noko stabilt og akseptert
;
grunnlag, tilknyting,
rotfeste
(
1
I
, 2)
Døme
planen har ikkje rot i røyndomen
;
ein kultur med djupe røter
utgangspunkt for noko
;
opphav
,
årsak
,
utspring
(1)
Døme
rota til alt vondt
;
rota til problema ligg i fortida deira
i
matematikk
: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin
eller
fleire gonger)
Døme
rota av 16 er 4
som etterledd i ord som
kubikkrot
kvadratrot
i
språkvitskap
: del av ord som kan stå aleine
eller
vere del av ei
stamme
(
1
I
, 5)
, og som er utan
avleiingar
eller
bøyingsending
;
jamfør
rotord
Faste uttrykk
ha si rot i
stamme frå
rykkje opp med rota
fjerne for godt
;
utrydde
ròtne på rot
gå i oppløysing
;
forfalle
skogen ròtna på rot
slå rot
utvikle røter og byrje å vekse
planta har slått rot og vil kanskje begynne å blomstre til sommaren
utvikle tilhøyrsle til ein stad
;
kjenne seg heime
;
til skilnad frå
å vere
rotlaus
dei slo raskt rot i den nye byen
feste seg, få grobotn
tankane slo rot
Artikkelside
rot
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rót
;
av
rote
(
2
II)
Tyding og bruk
mengd av ting som ligg spreidde eller er plasserte utan system
;
uorden
,
virvar
,
røre
(
1
I
, 2)
,
ugreie
(
1
I
, 1)
Døme
sjå dette rotet!
eg likte ikkje rot og støy
;
alt var i eit einaste rot
uryddig tilstand
;
forvirring
,
ugreie
(
1
I
, 1)
,
kluss
(1)
Døme
det har vore mykje rot og tabbar i denne saka
Artikkelside
ròt
3
III
,
rot
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
islandsk
rot
Tyding og bruk
det at noko rotnar
;
ròte
Døme
ei gammal hytte som heldt på å dette ned av rot
Artikkelside
rot
4
IV
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hrót
Tyding og bruk
ope rom under mønet i eit hus
Artikkelside
vandrande ugras
Tyding og bruk
fleirårig ugras som formeirar og spreier seg både med utløparar frå rota og med frø
eller
sporar
;
rotugras
;
Sjå:
vandre
Artikkelside
vandre
vandra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
vinde
(
2
II)
Tyding og bruk
gå (roleg)
Døme
vandre rundt føremålslaust
;
vi vandrar hand i hand
;
dei vandra stien heilt til topps
brukt som adjektiv:
han ser ut som eit vandrande juletre i den påkledninga
gå eller fare frå stad til stad
;
ferdast
(1)
Døme
laksen vandrar
;
ho lét blikket vandre langs stolradene
;
vi lét ungane vandre fritt på tunet
brukt som adjektiv:
vandrande kysttorsk
;
ein vandrande fant
;
han var vandrande spiss på fotballbana
i overført tyding: døy
Døme
ho er gammal og klar til å vandre
om abstrakte ting: spreie eller utvikle seg
Døme
eventyra har vandra frå land til land
;
eg lét tankane vandre
i ord som
vandrefigur
vandrehistorie
vandresegn
brukt som adjektiv: med like eigenskapar som
Døme
eit vandrande leksikon
;
du er ein vandrande katastrofe
Faste uttrykk
vandrande nyre
nyre som har unormalt mykje rom til å forskuve seg
;
vandrenyre
vandrande ugras
fleirårig ugras som formeirar og spreier seg både med utløparar frå rota og med frø
eller
sporar
;
rotugras
vandre hedan
døy
;
ta kvelden
(3)
han vandra hedan i ein alder av 90 år
vandre inn
flytte frå eit anna land
;
innvandre
;
immigrere
vandre ut
flytte til eit anna land
;
utvandre
;
emigrere
Artikkelside
praktærfugl
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stor
dykkand
med gulraud knute mellom panna og rota på nebbet hos hannen
;
Somateria spectabilis
Artikkelside
trestomn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kraftig, loddrett del av eit tre som går frå rota og deler seg ut i greiner
;
trestamme
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100