Nynorskordboka
knurre
knurra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å knurraå knurre | knurrar | knurra | har knurra | knurr!knurra!knurre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| knurra + substantiv | knurra + substantiv | den/det knurra + substantiv | knurra + substantiv | knurrande |
Opphav
lydord; samanheng med knarreTyding og bruk
- særleg om dyr: gje frå seg ein murrande lyd (i sinne)
Døme
- hunden knurrar
- brukt som adjektiv:
- knurrande hundar
- i overført tyding: gje uttrykk for misnøye;mukke, protestere
Døme
- knurre mot styresmaktene