Bokmålsordboka
rote 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rote | roter | rota | har rota | rot! |
| rotet | har rotet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rota + substantiv | rota + substantiv | den/det rota + substantiv | rota + substantiv | rotende |
| rotet + substantiv | rotet + substantiv | den/det rotede + substantiv | rotede + substantiv | |
| den/det rotete + substantiv | rotete + substantiv | |||
Faste uttrykk
- rote segutvikle røtter og begynne å vokse;
slå rot (1)- stiklingen har begynt å rote seg