Bokmålsordboka
stamme 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en stamme | stammen | stammer | stammene |
Opphav
lavtysk; beslektet med stå (3Betydning og bruk
- den delen av et tre som forbinder rot og grener
- i språkvitenskap: den delen av et ord som er igjen når eventuelle bøyningsendelser er fjernet
- hoveddel, kjerne (1, 2)
Eksempel
- bygge opp en stamme av dyktige fagfolk;
- disse spillerne utgjør stammen i laget
Eksempel
- germanske stammer
- bestand (1 av dyre- eller planteart
- etterledd i ord som
- torskestamme
- viltstamme
Faste uttrykk
- stammens hylkrigsrop; uttrykk for samhørighet