Nynorskordboka
bauke 2
bauka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å baukaå bauke | baukar | bauka | har bauka | bauk!bauka!bauke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| bauka + substantiv | bauka + substantiv | den/det bauka + substantiv | bauka + substantiv | baukande |
Opphav
norrønt baukaTyding og bruk
- rote, grave (særleg i jorda)
- røre seg kavande, baskande (i noko laust)
- om fartøy: arbeide tungt i sjøen
- om vatn: skvalpe, gå i sterke bølgjer
- fare uvørde fram, arbeide med ståk og bråk
- drive hardt på, streve