Bokmålsordboka
snubbe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snubbe | snubber | snubba | har snubba | snubb! |
| snubbet | har snubbet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| snubba + substantiv | snubba + substantiv | den/det snubba + substantiv | snubba + substantiv | snubbende |
| snubbet + substantiv | snubbet + substantiv | den/det snubbede + substantiv | snubbede + substantiv | |
| den/det snubbete + substantiv | snubbete + substantiv | |||
Opphav
norrønt snubba ‘snakke hardt til’Betydning og bruk
- snakke hardt til, irettesette
- snerte, komme borti