Nynorskordboka
avleiing
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei avleiing | avleiinga | avleiingar | avleiingane |
Tyding og bruk
- det å leie bort, avleie (1)
Døme
- trenge ei avleiing for tankane
- det å lage ord av andre ord ved hjelp av førestaving, ending og/eller lydendring;jamfør avleie (3)
Døme
- lage nye ord ved avleiing
- avleidd ord
Døme
- ‘aking’ er ei avleiing av ‘ake’