Nynorskordboka
avleie
avleia
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avleiaå avleie | avleiar | avleia | har avleia | avlei!avleia!avleie! |
| avleier | avleidde | har avleidd | avlei! | |
| har avleitt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| avleia + substantiv | avleia + substantiv | den/det avleia + substantiv | avleia + substantiv | avleiande |
| avleidd + substantiv | avleidd + substantiv | den/det avleidde + substantiv | avleidde + substantiv | |
| avleitt + substantiv | ||||
Tyding og bruk
- leie (3 bort
Døme
- avleie vatn;
- musikken avleidde tankane deira;
- avleie mistanken frå nokon
- danne som resultat (av), med utgangspunkt (i), slutte seg til (av noko anna)
Døme
- avleie eit nytt stoff av oljen;
- av det som er sagt, kan vi avleie at …
- i språkvitskap: lage ord av andre ord ved hjelp av førestavingar, endingar og/eller lydendringar
Døme
- ‘drøyme’ er avleidd av ‘draum’