Bokmålsordboka
uorden
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en uorden | uordenen | uordener | uordenene |
Betydning og bruk
tilstand der noe ikke er på riktig plass, ikke fungerer som det skal eller er preget av kaos;
manglende orden;
rot, virvar
Eksempel
- ha uorden på kjøkkenet;
- økonomisk uorden;
- feiringen endte i bråk og uorden
Faste uttrykk
- i uorden
- preget av rot eller kaos
- rommet var dårlig rengjort og i uorden;
- tøyet lå i vill uorden i kofferten
- ikke i god stand;
ødelagt- mobiltelefonen er i uorden