Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 317 oppslagsord

måtte

verb

Opphav

norrønt mátta, av mega ‘formå, kunne’

Betydning og bruk

ha tillatelse, anledning eller grunn til;
kunne, få
Eksempel
- om jeg så må si det;
- må jeg få presentere deg for min kone?
være nødt til eller pliktig til;
skulle
Eksempel
- jeg ville ikke, men jeg måtte;
- jeg beklager å måtte si det;
- det må gjøres;
- det måtte til;
- jeg må gå nå;
- huset må bygges om;
- det må være slik
være mulig, sannsynlig, tenkelig, logisk nødvendig
Eksempel
- det må kunne forandres;
- du må ha drømt det;
- ingen slipper inn, hvem det så måtte være;
- det måtte gå slik
om sterk oppfordring, påminning eller advarsel: burde (1)
Eksempel
- du må se deg for!
- du må ikke glemme det;
- du må aldri gjøre det mer
brukt for å uttrykke ønske
Eksempel
- måtte du aldri angre!
- måtte det bare gå godt!

Faste uttrykk

må hende
kan hende, kanskje
må vite
kan du vel skjønne
jeg ble trett, må vite

Artikkelside

over hele linja

Betydning og bruk

for alle;

blant alle uten unntak;

Se: linje

Eksempel

i en periode har vi måttet kutte over hele linja

Artikkelside

tåle

verb

Opphav

norrønt þola

Betydning og bruk

greie, makte, klare (å gjennomgå)

Eksempel

tåle en medisin;
min økonomi tåler ikke store utskeielser;
de tåler ikke synet av hverandre;
han har måttet tåle mye kritikk;
hans prestasjoner tåler ikke sammenligning med konkurrentenes – er ikke på langt nær så gode som konkurrentenes

Artikkelside

linje

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin linea, av linum ‘lin’, opprinnelig ‘tråd av lin’; jamfør line

Betydning og bruk

smal stripe, (tenkt) strek
Eksempel
- en stiplet linje;
- en notatblokk med linjer til å skrive på;
- stien skar seg i en nesten rett linje gjennom skogen
- - loddlinje
  - midtlinje
  - mållinje
  - skillelinje
i matematikk: størrelse med bare én dimensjon
Eksempel
- trekke en linje mellom to punkter
omriss eller kontur som danner en (tenkt) strek langs ytterkantene av noe
Eksempel
- linjene i landskapet;
- en bil med fine linjer
- - strandlinje
vannrett rad eller rekke av ord, tall, noter eller lignende
Eksempel
- et vers på fire linjer;
- skriv noen linjer om hvordan du har det!
- svaret står på tredje linje;
- spille første linje av sangen på gitar
rad, rekke eller sjikt av personer, enheter eller lignende
Eksempel
- soldatene stod på linje ved siden av hverandre;
- være i fremste linje i arbeidet mot doping
- - frontlinje
  - førstelinje
rekke av slektninger oppover eller nedover i generasjonene;
slektslinje, slektsgren
Eksempel
- etterkommere i rett nedstigende linje
forbindelse mellom hendelser, fenomener og lignende
Eksempel
- boka ble begynnelsen på en oppadgående linje i forfatterskapet
kanal eller forbindelse som muliggjør kommunikasjon;
ferdselsåre
Eksempel
- brudd på linja;
- rydde linja før neste toga
- - forsyningslinje
  - jernbanelinje
  - kraftlinje
  - strømlinje
framgangsmåte;
handlingsprogram
Eksempel
- de er enige om de store linjene;
- ha helt klare linjer for hva de må gjøre når en krise oppstår;
- føre en hard linje i forhandlingene;
- ulike mediers redaksjonelle linje
i Forsvaret: mobiliseringsstyrke av de 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
til forskjell fra landvern
eldre betegnelse for studieretning
Eksempel
- praktisk eller teoretisk linje;
- allmennfaglig linje
- - samfunnslinje
i bestemt form: ekvator
Eksempel
- passere linja
eldre lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

arbeid i linje
arbeid som er direkte knyttet til produksjon;
jamfør stab (2)
holde linjen
vente eller fortsette å lytte i telefonen
vennligst hold linjen
lese mellom linjene
forstå noe som ikke er direkte uttrykt
over hele linja
for alle;
blant alle uten unntak
i en periode har vi måttet kutte over hele linja
på linje med
- på samme måte som
  bli vurdert på lik linje med andre søkere
- nokså lik; jevngod med
  tilbudet deres er på linje med de beste i utlandet
stamme fra noen i like linje
nedstamme direkte gjennom bare mannlige ledd (10)
være på linje
ha samme syn, være enig
i denne saken er vi faktisk helt på linje

Artikkelside

hoggestabbe, huggestabbe

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stabbe (1, 1) til å hogge ved på
i overført betydning: person som stadig blir kritisert og hakket på;
skyteskive (2), syndebukk
Eksempel
- statsråden har ofte måttet være hoggestabbe for opposisjonen

Artikkelside

innskrenkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å innskrenke;

avgrensing, minking

Eksempel

flere bedrifter har måttet gå til innskrenkninger og permitteringer

Artikkelside

permittere

verb

Opphav

fra latin ‘tillate’

Betydning og bruk

gi permisjon (1);
jamfør permittert (1)
Eksempel
- soldatene ble permittert lørdag og søndag
midlertidig pålegge arbeidstaker stopp i arbeid og stanse lønnsutbetaling;
foreta permittering;
jamfør permittert (2)
Eksempel
- bedriften har måttet permittere over 100 arbeidere

Artikkelside

stå standrett

Betydning og bruk

måtte forsvare seg mot grove anklager;

Se: standrett

Eksempel

de måtte stå standrett for ledelsen

Artikkelside

standrett

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk, opprinnelig ‘rett holdt på stående fot’

Betydning og bruk

militær særdomstol som blir nedsatt i krigstid

Faste uttrykk

stå standrett
måtte forsvare seg mot grove anklager
de måtte stå standrett for ledelsen

Artikkelside

spørre

verb

Opphav

norrønt spyrja, ‘følge spor, granske’

Betydning og bruk

vende seg til noen for å få avklart noe som er uvisst
Eksempel
- "hva gjør du?" spør han;
- hun spurte om veien;
- han har spurt om planene våre
be om informasjon, mening, råd, tillatelse eller lignende
Eksempel
- han spør om hjelp;
- hun spurte om han kunne gå fra bordet;
- han måtte spørre sjefen om fri;
- spør du meg, er dette den beste plata noensinne
stille spørsmål ved eksamen eller lignende
Eksempel
- han ble spurt om unionsoppløsningen til eksamen;
- læreren spør alle i leksa

Faste uttrykk

spør om
brukt forsterkende om noe overraskende og positivt;
gjett om, du kan tro at
spør om jeg var glad da jeg fikk brevet;
spør om han ble glad da han så hunden
spørre nytt
spørre etter nyheter
de spurte nytt om slektninger og kjentfolk
spørre og grave
spørre mye
ungene spurte og grov
spørre seg for
søke informasjon om;
få greie på;
forhøre seg
spørre seg fram
komme fram til et mål, et svar eller lignende ved å spørre andre
han spurte seg fram til busstasjonen
spørre seg selv
fundere på selv;
overveie, grunne på
jeg spurte meg selv hva jeg virkelig ønsket
spørre til råds
be om råd eller hjelp fra noen
hun spurte faren sin til råds
spørre ut
stille mange og grundige spørsmål om noe;
forhøre
aktor spurte ut vitnet;
da hun kom hjem, ble hun spurt ut av foreldrene

Artikkelside

Nynorskordboka 307 oppslagsord

måtte

måtta

verb

Opphav

norrønt mátta, av mega ‘formå, kunne’

Tyding og bruk

ha løyve, høve eller grunn til;
kunne, få
Døme
- om eg så må seie det;
- må eg låne pengar av deg?
- må eg kome inn?
vere nøydd til eller pliktig til;
skulle
Døme
- eg ville ikkje, men eg måtte;
- alle må levere skattemelding;
- du må stå opp no;
- det må gjerast;
- huset må byggjast om;
- det er fælt å måtte seie slikt;
- det må til
vere mogleg, sannsynleg, tenkjeleg, logisk nødvendig
Døme
- det måtte vere ein draum;
- du må vere sjuk;
- ingen slepp inn, kven det så måtte vere;
- det måtte gå slik
om sterk oppmoding, påminning eller åtvaring: burde (1)
Døme
- du må sjå deg føre!
- du må finne deg ein plass;
- du må ikkje seie slikt!
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
- måtte du aldri angre!
- må hell og lykke følgje deg!

Faste uttrykk

må hende
kan hende, kanskje
må tru
må vite
det gjekk ikkje fort, må tru;
må tru ho kjem?
må vite
kan du vel skjøne
eg vart trøytt, må vite

Artikkelside

stå standrett

Tyding og bruk

måtte forsvare seg mot grove skuldingar;

Sjå: standrett

Døme

ho måtte stå standrett i kommunestyret etter skuldingane

Artikkelside

ein viss stad

Tyding og bruk

Sjå: stad, viss

do (2, toalett (1)
Døme
- han måtte skunde seg ein viss stad
helvete (1)
Døme
- han ba dei reise ein viss stad
ræv, bak (1, 1);
underliv (1)
Døme
- ho fall på isen og slo seg ein viss stad;
- den rekninga kan du stikke ein viss stad

Artikkelside

standrett

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk, opphavleg ‘rett halden på ståande fot’

Tyding og bruk

militær særdomstol i krigstid

Døme

i standretten går både rettargangen og iverksetjinga av dommen snøgt føre seg

Faste uttrykk

stå standrett
måtte forsvare seg mot grove skuldingar
ho måtte stå standrett i kommunestyret etter skuldingane

Artikkelside

stand-in

substantiv hankjønn

Uttale

stænˊdinn

Opphav

frå engelsk ‘stå inn’

Tyding og bruk

person som går inn i staden for ein annan;

avløysar, vikar

Døme

i dei farlegaste scenene måtte filmskodespelaren ha stand-in;
dei steppa inn som stand-inar på kort varsel

Artikkelside

stad 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (

Tyding og bruk

avgrensa geografisk område;
flekk (2), plass
Døme
- finne ein høveleg stad til leirplass;
- fastsetje tid og stad for møtet
- - finnestad
  - møtestad
  - samlingsstad
  - stoppestad
omgjevnad, område;
miljø (2);
by (1, 1), bygd (1), strøk (2)
Døme
- vere frå ein liten stad;
- reise frå stad til stad;
- ha ein fin stad ved sjøen;
- ein stad å vere
- - arbeidsstad
  - bustad
  - landstad
  - skjenkjestad
  - utestad
mindre, avgrensa del av noko større
Døme
- det var feil fleire stader i boka;
- han hadde brot tre stader i foten;
- det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
hjelp;
varig verknad;
traustleik
Døme
- det er ikkje nokon stad i det

Faste uttrykk

den evige staden
Roma
ein viss stad
- do (2, toalett (1)
  han måtte skunde seg ein viss stad
- helvete (1)
  han ba dei reise ein viss stad
- ræv, bak (1, 1);
  underliv (1)
  ho fall på isen og slo seg ein viss stad;
  den rekninga kan du stikke ein viss stad
finne stad
hende
hendinga fann stad for to år sidan
i nokons stad
i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
tenk deg i min stad;
ein vikar kom inn i hennar stad
same staden
tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare;
forkorta sst.
til stades
- som er på den gjeldande plassen
  alle elevane er til stades;
  fyrsten var sjølv til stades
- som er eller eksisterer i ein samanheng;
  tilgjengeleg, nærverande;
  finst
  føresetnadene er ikkje lenger til stades

Artikkelside

gjere teneste som

Tyding og bruk

fungere som, gjere nytte som;

Sjå: teneste

Døme

ein krakk måtte gjere teneste som talarstol

Artikkelside

teneste, tenest

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þjónusta, þénesta

Tyding og bruk

handling som er til hjelp;
beine (1
Døme
- gjere nokon ei teneste;
- be om ei teneste
det å ha stilling på ein arbeidsplass;
arbeid (2), stilling (5)
Døme
- møte til teneste;
- melde seg til teneste;
- slutte i aktiv teneste;
- pensjonere seg etter lang og trufast teneste
- - militærteneste
  - presteteneste
  - sivilteneste
grein innanfor statsapparat eller større institusjon
Døme
- jobbe ein plass i dei utanlandske tenestene til staten
- - bedriftshelseteneste
  - etterretningsteneste
  - kommunehelseteneste
kortord for militærteneste;
jamfør førstegongsteneste
Døme
- gjere teneste i marinen
behandling (1), arbeid (1), eller vare (1 som ein institusjon, etat eller eit firma tilbyr
Døme
- selje tenestene sine;
- sikre gode offentlege tenester;
- ha forskjellige tenester innan oppussing
det å jobbe eller handle til gagn for noko eller nokon
Døme
- vere til teneste for andre;
- eit liv i teneste for idretten
dataprogram som blir brukt til å utføre bestemde oppgåver;
jamfør strøymeteneste
Døme
- lansere ei ny teneste for nettbank;
- refusjon får ein gjennom ei nettbasert teneste

Faste uttrykk

gjere teneste som
fungere som, gjere nytte som
ein krakk måtte gjere teneste som talarstol
hemmeleg teneste
etterretningsteneste
dei hemmelege tenestene i Noreg
ivrig i tenesta
som gjer seg umak utover det normale for å gjere ein god jobb
sjåføren blei for ivrig i tenesta
stå til teneste
stå til rådvelde for å hjelpe til
mora stod alltid til teneste for dottera si
vere i teneste hos
ha plass, tilsetjing hos nokon
vere i teneste hos biskopen

Artikkelside

gje tapt

Tyding og bruk

gje opp, kome til kort;

Sjå: tape

Døme

bortelaget måtte gje tapt etter ein jamn kamp

Artikkelside

tape 2

tapa

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt tapa

Tyding og bruk

lide tap;
miste
Døme
- tape ein formue;
- tape på verksemda;
- sjåføren tapte kontrollen over bilen
- brukt som adjektiv:
  tapt inntekt;
  den tapte generasjonen
- brukt som substantiv:
  ta att det tapte
lide nederlag;
bli slått
Døme
- tape ein krig;
- spelet er tapt
- brukt som adjektiv:
  den tapande part;
  ei tapt sak

Faste uttrykk

det tapte paradiset
forvunnen eller tapt lykketilstand
gje tapt
gje opp, kome til kort
bortelaget måtte gje tapt etter ein jamn kamp
gå tapt
gå til spille, bli borte
fleire menneskeliv gjekk tapt
ikkje vere tapt bak ei vogn
ikkje vere rådvill i ein vanskeleg situasjon
ingenting å tape
ingen reell risiko eller konsekvens
vi har ingenting å tape på å prøve
slaget er tapt
sigeren eller målet er uoppnåeleg
innsjå at slaget er tapt;
slaget er tapt for dei som vil ha ny toglinje
tape på poeng
tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
tape seg
- bli ringare i utsjånad eller kvalitet;
  falme
  ho har tapt seg sidan sist;
  tape seg i verdi
- bli (gradvis) borte;
  svinne bort
  forelskinga tapar seg fort;
  minnet tapte seg med åra
tape terreng
miste makt, popularitet eller liknande
regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia

Artikkelside

Side 1 av 32

Resultat per side: