Bokmålsordboka
permittere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å permittere | permitterer | permitterte | har permittert | permitter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| permittert + substantiv | permittert + substantiv | den/det permitterte + substantiv | permitterte + substantiv | permitterende |
Opphav
fra latin ‘tillate’Betydning og bruk
- gi permisjon (1);jamfør permittert (1)
Eksempel
- soldatene ble permittert lørdag og søndag
- midlertidig pålegge arbeidstaker stopp i arbeid og stanse lønnsutbetaling;foreta permittering;jamfør permittert (2)
Eksempel
- bedriften har måttet permittere over 100 arbeidere