Bokmålsordboka
syndebukk
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en syndebukk | syndebukken | syndebukker | syndebukkene |
Opphav
egentlig etter 3. Mos 16,9: bukk som ble ofret som sonoffer for Israels synderBetydning og bruk
person, institusjon som må ta skylden for uheldig resultat eller lignende
Eksempel
- treneren ble gjort til syndebukk etter den dårlige sesongen