Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
155 treff

Bokmålsordboka 79 oppslagsord

kule 4

verb

Opphav

beslektet med kald og kuling

Betydning og bruk

blåse friskt, særlig om kald vind
Artikkelside

kule 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av tysk Kugel

Betydning og bruk

  1. geometrisk legeme der hvert punkt på overflaten har samme avstand fra midtpunktet i legemet
  2. stor eller liten, hul eller massiv gjenstand som ligner en kule (1, 1)
  3. Eksempel
    • kulene pep rundt ørene
  4. Eksempel
    • bli norsk mester i kule

Faste uttrykk

  • gå/komme som en kule
    bevege seg i stor fart
    • hun kom som en kule på oppløpet;
    • den nye bilen går som en kule
  • sitte som en kule
    fungere perfekt
    • vitsen satt som en kule
Artikkelside

kule 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kúla ‘kul, hevelse’

Betydning og bruk

  1. rund utvekst på tre
  2. Eksempel
    • en hard kule
  3. Eksempel
    • hele kula
  4. omgang i spill
    Eksempel
    • en kule poker

Faste uttrykk

  • gå en kule varmt
    bli en opphetet situasjon;
    komme til en konfrontasjon med høy temperatur
    • når det ble for mye stress, kunne det gå en kule varmt
Artikkelside

kule 3

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som kule (2

Betydning og bruk

  1. søkk i jorda til å lagre rotvekster i;
  2. haug av lagrede rotvekster på friland
Artikkelside

kul 2

adjektiv

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

morsom, grei eller interessant
Eksempel
  • en kul film;
  • ha det kult;
  • den kuleste læreren på skolen
Artikkelside

sfære

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk sphaira ‘kule, klode’

Betydning og bruk

  1. i eldre astronomi: gjennomsiktig kule som en trodde himmellegemene var festet til i bane rundt jorda
  2. felt, område, nivå
    Eksempel
    • den private sfæren;
    • han beveger seg alltid i de høyere sfærer når han holder foredrag

Faste uttrykk

  • sfærenes musikk
    toner som en i eldre forestillinger mente planetene kunne frambringe ved sin bevegelse, og som det menneskelige øre ikke kunne oppfatte;
    sfæremusikk, sfærisk musikk
Artikkelside

gå/komme som en kule

Betydning og bruk

bevege seg i stor fart;
Se: kule
Eksempel
  • hun kom som en kule på oppløpet;
  • den nye bilen går som en kule
Artikkelside

radial

adjektiv

Opphav

av latin radius

Betydning og bruk

som går fra eller til sentrum i en sirkel eller kule;
som hører til eller faller sammen med en radius
Artikkelside

radius

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘stråle, hjuleike’

Betydning og bruk

i geometri: rett linje fra sentrum i en sirkel eller kule ut til periferien eller overflaten;
forkortet r
Artikkelside

rund

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; av latin rotundus, av rota ‘hjul’

Betydning og bruk

  1. med form som en sirkel, ellipse eller lignende
    Eksempel
    • en rund bordplate;
    • et rundt hull;
    • et barn med store, runde øyne
  2. med form som en kule, sylinder eller lignende
    Eksempel
    • være rund som et egg;
    • jorda er rund;
    • runde stokker
  3. Eksempel
    • en bestemor med trinne, runde armer
  4. Eksempel
    • være rund i ryggen
  5. om fisk: hel, med hode, gjeller og innmat;
    ikke sløyd
    Eksempel
    • frysing av rund fisk
  6. blid og omgjengelig;
    Eksempel
    • en rund fyr
  7. som ikke støter noen;
    som unngår problemer
    Eksempel
    • runde og ufarlige samtaler
  8. Eksempel
    • runde formuleringer;
    • runde talemåter
  9. om tall eller sum: som er delelig med 10;
    avrundet
    Eksempel
    • sende en rund sum;
    • feire runde år
  10. Eksempel
    • musikk med runde klanger og bedagelige rytmer
  11. om smak: fyldig (4)
    Eksempel
    • vinen er rund i smaken

Faste uttrykk

  • ligge rund
    ligge fullt påkledd
  • med rund hånd
    rikelig, raust
    • dele ut ros med rund hånd
  • rund i kantene
    tolerant og medgjørlig;
    romslig (2)
  • rundt regnet
    omtrent
Artikkelside

Nynorskordboka 76 oppslagsord

kule 4

kula

verb

Opphav

samanheng med kald og kuling

Tyding og bruk

blåse friskt, særleg om kald vind
Artikkelside

kule 1

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk Kugel

Tyding og bruk

  1. geometrisk lekam der kvart punkt på overflata har same avstanden frå midtpunktet i lekamen
  2. stor eller liten, hol eller massiv lekam som liknar ei kule (1, 1)
  3. Døme
    • kulene peip rundt øyra;
    • bli råka av ei kule
  4. Døme
    • bli norsk meister i kule

Faste uttrykk

  • gå/kome som ei kule
    røre seg i stor fart
    • ho kom som ei kule på oppløpet;
    • den nye bilen går som ei kule
  • sitje som ei kule
    fungere perfekt
    • sluttpoenget sat som ei kule
Artikkelside

kule 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kúla ‘kul, hevelse’

Tyding og bruk

  1. rund utvekst på tre
  2. Døme
    • ei hard kule
  3. Døme
    • heile kula
  4. omgang i spel
    Døme
    • ei kule poker
  5. varp, storfangst
    Døme
    • ei heil kule

Faste uttrykk

  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheita situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
Artikkelside

kule 3

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; same opphav som kule (2

Tyding og bruk

  1. søkk i jorda til å lagre rotvekstar i;
  2. haug av rotvekstar på friland
Artikkelside

kul 2

adjektiv

Opphav

frå svensk

Tyding og bruk

morosam, grei eller interessant
Døme
  • ein kul film;
  • ha det kult;
  • den kulaste læraren på skulen
Artikkelside

sfære

substantiv hankjønn

Uttale

svæˋre

Opphav

av gresk sphaira ‘klote, kule’

Tyding og bruk

  1. i eldre astronomi: gjennomsynleg kule som ein trudde alle himmellekamane var festa til i banene sine rundt jorda;
    jamfør sfæremusikk
  2. felt, krins, område, nivå
    Døme
    • den private sfæren;
    • vende merksemda mot høgare sfærar
Artikkelside

gå ei kule varmt

Tyding og bruk

bli ein oppheita situasjon;
kome til ein konfrontasjon med høg temperatur;
Sjå: kule, varm
Døme
  • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
Artikkelside

radius

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘hjuleike, stråle’

Tyding og bruk

i geometri: rett linje frå sentrum i ein sirkel eller ei kule ut til periferien eller overflata;
forkorta r
Artikkelside

radial

adjektiv

Opphav

av radius

Tyding og bruk

som går frå eller til sentrum i ein sirkel eller ei kule;
som høyrer til eller fell saman med ein radius
Artikkelside

rad 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rǫð

Tyding og bruk

  1. noko eller nokon som er plassert eller følgjer ved sida av eller etter kvarandre;
    linje;
    Døme
    • han skreiv ei heil rad lesarbrev i avisa;
    • så gulrot i rader
  2. rekkje av sitjeplassar
    Døme
    • dei fremste radene i teateret;
    • dei kule jentene sit alltid på bakarste rad
  3. omgang (1, 5) på strikketøy eller hekletøy
    Døme
    • mønsteret byrjar med ti rader glattstrikk

Faste uttrykk

  • i/på rad
    samanhengande, etter kvarandre
  • i/på rekkje og rad
    etter eller ved sida av kvarandre
    • elevane sit på rekkje og rad;
    • nye prosjekt kom i rad og rekkje
Artikkelside
Side 1 av 8