Bokmålsordboka
kule 3
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kule | kulen | kuler | kulene |
| hunkjønn | ei/en kule | kula | ||
Opphav
fra lavtysk; samme opprinnelse som kule (2Betydning og bruk
- søkk i jorda til å lagre rotvekster i;
- haug av lagrede rotvekster på friland