Bokmålsordboka
ri 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ri | rien | rier | riene |
| hunkjønn | ei/en ri | ria | ||
Opphav
norrønt hríðBetydning og bruk
- anfall, plutselig smerte eller sinnsstemning, raptus
Eksempel
- få en ri
- kort stund