Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
65 treff
Bokmålsordboka
32
oppslagsord
intensitet
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være
intens
(1)
;
styrke, heftighet, energi
Eksempel
hun gikk løs på oppgavene med vanlig
intensitet
;
intensiteten
i kamphandlingene økte
Artikkelside
for alle pengene
Betydning og bruk
brukt for å uttrykke intensitet og entusiasme
;
Sjå:
penge
Eksempel
fest og moro for alle
pengene
Artikkelside
sette inn
Betydning og bruk
Sjå:
inn
,
sette
plassere under tak
Eksempel
sette inn sykkelen
fengsle
Eksempel
de ble satt inn for fyll og bråk
plassere, montere
Eksempel
sette inn nye vinduer
plassere på konto
Eksempel
sette inn penger i banken
la komme på trykk
Eksempel
sette inn en annonse i avisen
gni og få til å blande seg
Eksempel
sette inn garnet med farger
;
sette inn med olje
begynne med stor kraft eller intensitet
Eksempel
uværet setter inn
;
stormen satte inn for alvor
bidra med
Eksempel
sette inn tiltak
;
sette alle krefter inn
;
de satte inn letemannskaper
lage mål
Eksempel
han satte inn et mål
Artikkelside
guffe på
Betydning og bruk
gå på med kraft og høy intensitet
;
Sjå:
guffe
Eksempel
hun guffer på med en hard treningsøkt
;
nå må vi guffe på fram mot valget
Artikkelside
dryle på
Betydning og bruk
arbeide (videre) med høy intensitet
;
fortsette ivrig
;
kjøre på
;
Sjå:
dryle
Eksempel
motivasjon til å dryle på med ny sesong
Artikkelside
så busta fyker
Betydning og bruk
med stor intensitet
;
på harde livet
;
Sjå:
bust
Eksempel
slåss så
busta
fyker
;
de kranglet så busta føyk
Artikkelside
på høygir
Betydning og bruk
på spreng, med stor intensitet
;
Sjå:
høygir
Eksempel
arbeide på høygir
Artikkelside
eksplodere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
latin
eks-
og
plaudere
‘klappe’
Betydning og bruk
sprenges brått etter oppbygging av trykk
;
smelle
(
2
II)
;
jamfør
detonere
(
1
I)
Eksempel
granaten eksploderer
;
flaskene kan eksplodere i varmen
;
eksplodere uten forvarsel
la følelser få brått utløp
Eksempel
eksplodere
i sinne
;
eksplodere
av latter
øke tempo eller intensitet brått
Eksempel
eksplodere
i en spurt
;
etterspørselen har eksplodert
Artikkelside
groove
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
gruv
Betydning og bruk
markant og drivende rytme i musikk, særlig jazz og rock
;
intensitet og innlevelse hos musikere
Eksempel
sangen har mye groove
Artikkelside
dryle
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
kaste eller sparke hardt og målrettet
;
slenge
(
2
II
, 1)
Eksempel
dryle ballen i mål
;
dryle frisbeen av gårde
føre hardt mot eller ned i
;
slå
(
2
II
, 1)
Eksempel
de drylte løs på hverandre
;
få hodet drylt ned i asfalten
;
dryle toalettveska ned i den fulle kofferten
bevege seg raskt
Eksempel
de drylte av gårde på hver sin sykkel
Faste uttrykk
dryle på
arbeide (videre) med høy intensitet
;
fortsette ivrig
;
kjøre på
motivasjon til å dryle på med ny sesong
dryle til
slå eller sparke hardt
det var like før vi drylte til hverandre i trynet
;
dryle til ballen
Artikkelside
Nynorskordboka
33
oppslagsord
intensitet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere
intens
(1)
;
styrke, kraft, energi
Døme
ei utviding av krigføringa i omfang og intensitet
;
den brennande intensiteten i dramaet reiv dei med
Artikkelside
for alle pengane
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje intensitet og entusiasme
;
Sjå:
peng
Døme
moro for alle pengane
;
stå på for alle pengane
Artikkelside
på høggir
Tyding og bruk
på spreng, med stor intensitet
;
Sjå:
høggir
Døme
arbeide på høggir
Artikkelside
dryle på
Tyding og bruk
arbeide (vidare) med høg intensitet
;
halde ivrig fram
;
køyre på
;
Sjå:
dryle
Døme
ingen hadde tru på oss, men vi drylte på likevel
;
dryle på med fleire klisjear og meir romantikk
Artikkelside
så busta fyk
Tyding og bruk
med stor intensitet
;
på harde livet
;
Sjå:
bust
Døme
slåst så busta fyk
;
dei kranglar så busta fyk
Artikkelside
setje inn
Tyding og bruk
Sjå:
inn
,
setje
plassere under tak
Døme
setje
inn sykkelen
fengsle
Døme
han vart sett inn for fyll og bråk
plassere, montere
Døme
han skal setje inn videokamera i butikken
;
nye vindauge vart sette inn
plassere på konto
Døme
setje inn pengar i banken
la kome på trykk
Døme
setje inn ein annonse i avisa
gni og få til å blande seg
Døme
setje inn lêret med feitt
ta til med stor kraft eller intensitet
Døme
uvêret set inn
;
stormen sette inn for fullt
bidra med
;
gjere ein ekstra innsats
Døme
setje inn alle krefter
;
ikkje ha maktmiddel å setje inn
;
setje alt inn på noko
lage mål
Døme
setje inn ei skåring
Artikkelside
dryle
dryla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
kaste eller sparke hardt og målretta
;
slengje
Døme
dryle ballen rett i mål
;
det var om å gjere å dryle ballen lengst mogleg
føre hardt mot eller ned i
;
slå
(
2
II
, 1)
Døme
dryle laus på veggen med hammaren
;
ho drylte andletet mitt ned i snøen
;
dryle neven gjennom glasruta
flytte seg raskt
Døme
dryle av stad
Faste uttrykk
dryle på
arbeide (vidare) med høg intensitet
;
halde ivrig fram
;
køyre på
ingen hadde tru på oss, men vi drylte på likevel
;
dryle på med fleire klisjear og meir romantikk
dryle til
slå eller sparke hardt
eg drylte til han
;
dryle til ballen
Artikkelside
bust
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bu
(
r
)
st
Tyding og bruk
stridt og stivt hår
;
grovt hår på dyr
Døme
slaktaren skrapar bust av griseskrotten
del av børste, kost
eller liknande
som består av stive hår eller liknande materiale
Døme
ein tannbørste med mjuk bust
;
dørmatte med bust
Faste uttrykk
reise bust
om dyr: reise håra på nakke og rygg som teikn på sinne
om person: bli harm
;
gjere motstand
så busta fyk
med stor intensitet
;
på harde livet
slåst så busta fyk
;
dei kranglar så busta fyk
Artikkelside
guffe
3
III
guffa
verb
Vis bøying
Opphav
av
guffe
(
2
II)
Faste uttrykk
guffe opp
auke effekten på
guffe opp lyden
guffe på
gå på med kraft og høg intensitet
guffe på med mykje arbeidskraft
;
bandet guffar på
Artikkelside
heat
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
hit
Opphav
frå
engelsk
‘hete, intensitet, røyning’
Tyding og bruk
i
idrett
: del av ein konkurranse, der dei beste går vidare i konkurransen
Døme
han vart utslegen i første heat på 100 m
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100