Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

intensitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være intens (1);

styrke, heftighet, energi

Eksempel

hun gikk løs på oppgavene med vanlig intensitet;
intensiteten i kamphandlingene økte

Artikkelside

rolig

adjektiv

Opphav

av ro (

Betydning og bruk

som knapt beveger seg;
urørlig (1), stille (2, 1)
Eksempel
- sjøen var rolig
- brukt som adverb:
  sitte rolig
uten støy, hendelser eller endringer som forstyrrer;
fredelig (3)
Eksempel
- en rolig bydel;
- rolige omgivelser;
- ha en rolig natt
uten bekymring;
sorgløs
Eksempel
- du kan være helt rolig
uten hast;
nøktern (1), fattet, sindig (1)
Eksempel
- en rolig og stø kar
- brukt som adverb:
  tale rolig og høflig;
  ta meldingen helt rolig
uten avbrudd og uten merkbar endring i fart eller intensitet;
jevn (4), regelmessig (2)
Eksempel
- leve et rolig og stille liv;
- landskapets rolige linjer;
- rolige farger;
- det var noen rolige år
- brukt som adverb:
  elva rant rolig forbi

Artikkelside

i stereo

Betydning og bruk

med ekstra intensitet;

fra flere kanter på samme tid;

Se: stereo

Eksempel

latter i stereo;
barna hylte i stereo

Artikkelside

stereo

substantiv hankjønn

Opphav

kortform av stereofoni

Betydning og bruk

innspilling (2) med stereofonisk virkning
- brukt som adjektiv:
  stereo hodetelefoner
kortord for stereoanlegg
Eksempel
- skru av stereoen!

Faste uttrykk

i stereo
med ekstra intensitet;
fra flere kanter på samme tid
latter i stereo;
barna hylte i stereo

Artikkelside

sette inn

Betydning og bruk

Se: inn, sette

plassere under tak
Eksempel
- sette inn sykkelen
fengsle
Eksempel
- de ble satt inn for fyll og bråk
plassere, montere
Eksempel
- sette inn nye vinduer
plassere på konto
Eksempel
- sette inn penger i banken
la komme på trykk
Eksempel
- sette inn en annonse i avisen
gni og få til å blande seg
Eksempel
- sette inn garnet med farger;
- sette inn med olje
begynne med stor kraft eller intensitet
Eksempel
- uværet setter inn;
- stormen satte inn for alvor
bidra med
Eksempel
- sette inn tiltak;
- sette alle krefter inn;
- de satte inn letemannskaper
lage mål
Eksempel
- han satte inn et mål

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe;
dunke eller støte til noe (så det smeller);
hamre, banke
Eksempel
- hun slo meg i ansiktet;
- de har slått ham helseløs;
- han slår neven i bordet;
- slå hesten med svepe;
- slå noe i stykker;
- slå i en spiker;
- slå asken av sigaretten
ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
Eksempel
- hun har falt og slått hodet
vinne over;
beseire
Eksempel
- fienden er slått;
- han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
påvirke med maktmiddel;
tvinge, presse
Eksempel
- slå angrepet tilbake;
- de slo fienden på flukt
ha kraftig virkning
Eksempel
- et teaterstykke som virkelig slår
brått få til å innse;
jamfør slående
Eksempel
- det slo meg at dette var noe å satse på;
- en plutselig tanke slår ham
skjære eller kutte gress, korn eller lignende med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
Eksempel
- slå gresset med ljå;
- de har slått enga
gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd;
dunke, slamre, brake
Eksempel
- vinduet står og slår;
- tordenen slo;
- klokka slår;
- slå takten;
- slå alarm;
- slå på tromme;
- seilene slo friskt i vinden;
- hjertet slo hardt og fort
gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
Eksempel
- fuglen slår med vingene;
- hesten slo bakut
trykke eller hamre på et apparat eller instrument
Eksempel
- slå inn 200 kr på kassaapparatet;
- slå hardt på tangentene
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Eksempel
- slå en tunnel;
- slå leir
lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp eller lignende
Eksempel
- slå krøll på halen;
- slå knute på seg;
- slå en knute;
- jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
Eksempel
- slå papir rundt noe;
- slå et tau rundt seg;
- han slo armene rundt halsen på hesten
helle væske eller masse med en brå bevegelse;
tømme
Eksempel
- slå en bøtte vann på varmen;
- slå i seg en dram
bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
Eksempel
- slå øynene ned;
- slå døra igjen
styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
Eksempel
- bølgene slo over båten;
- regnet slår mot vinduet;
- flammene slo i været;
- en rar lukt slår mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli populær;
fenge
teknologi som slår an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast eller lignende;
  skru av
  slå av lyset;
  de slo av tv-en;
  jeg har slått av motoren
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og lignende
  slå av en prat;
  han smilte og slo av en spøk
slå av på
gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
slå av på prisen;
de har slått av på kravene
slå bort
ikke ville snakke om eller tenke på
hun slo det bare bort med en spøk
slå et slag for
gå energisk inn for;
kjempe for
slå et slag for kortreist mat
slå fast
konstatere
retten har slått fast at forklaringen er troverdig
slå feil
mislykkes
analysen har slått feil
slå fra seg
- forsvare seg
  laget kan virkelig slå fra seg
- slutte å tenke på
  den tanken kan du bare slå fra deg
slå frampå om
ymte om;
begynne å snakke om;
nevne
slå følge
gå eller reise sammen
de slo følge hjem;
hun slår følge med kjæresten
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
slå i hjel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hjel tiden med dataspill
slå inn
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindu og lignende: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strømme inn i eller over noe
  bølgene slo inn i båten;
  røyken slår inn i rommet
- begynne plutselig og voldsomt;
  bryte løs
  finanskrisen slo inn i 2008
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå lag med
gå sammen med
slå ned
- slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  han ble slått ned på et utested
- nedkjempe;
  knuse (2)
  opprøret ble slått ned
- om lyn: treffe
  lynet slo ned i hytta
- om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
  tanken slo ned i meg
slå ned på
- straffe;
  bekjempe
  politiet slår ned på kriminalitet
- redusere
  vi måtte slå ned på utgiftene
slå om
- skifte
  slå om til engelsk
- om vær: endre seg (brått)
  det har slått om til mildvær
slå om seg med
stadig bruke mye av noe;
strø om seg med
slå om seg med penger;
han slo om seg med vittigheter
slå opp
- åpne
  slå opp øynene;
  han slo opp vinduet
- åpne bok eller annen trykksak for å finne en opplysning
  slå opp i ordboka
- publisere med store underskrifter
  saken ble slått stort opp
- gjøre slutt på kjærlighetsforhold
  hun slo opp med ham;
  de har slått opp
- om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
  slå opp en gammel skade
slå på
sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast;
skru på
slå på lyset;
han slo på radioen
slå sammen
- lukke eller folde sammen
  slå sammen en bok;
  hun har slått sammen paraplyen
- binde sammen til én enhet
  slå sammen kommuner
slå seg
- støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
  han falt og slo seg;
  slå seg fordervet
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsiden
slå seg av
om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon;
koble seg ut
ovnen slår seg av automatisk
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon;
lykkes
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
- sette seg
  slå seg ned ved bordet
- bosette seg
  slå seg ned i bygda
slå seg opp
komme ovenpå;
lykkes
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli satt i funksjon;
  koble seg inn
  ovnen slo seg på
- begynne med
  slå seg på fiskeoppdrett
slå seg til
bli værende;
slå seg til ro
de slo seg til i dalen
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gi noe eller noen et slag
  han slo til meg
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  politiet slo til mot demonstrantene
- hende plutselig;
  inntreffe
  det slo til med kulde
- gjøre noe på en (uventet) flott måte
  han slo til med tre mål på ni minutter
- akseptere et tilbud;
  godta, si ja
  vi slo til og kjøpte huset
- gå i oppfyllelse;
  bli som ventet
  prognosene har slått til
- gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  fisket slo til
slå under seg
få herredømme over;
ta makt over;
legge under seg
de slo under seg store landområder
slå ut
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag
  slå ut en vindusrute;
  han slo ut en tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  bli slått ut i en turnering;
  japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
- sette ut av spill
  være helt slått ut av varmen
- gjøre en brå bevegelse utover
  slå ut med armene;
  fuglen har slått ut vingene
- gi positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få en bestemt virkning;
  føre til
  dette vil slå ut i høyere priser
- brått komme fram og vise seg
  eksemet slo ut;
  frustrasjon som slår ut i sinne
- tømme ut væske eller masse
  slå ut vaskevannet
- om dør, vindu og lignende: svinge utover
  dører som slår ut

Artikkelside

bånn

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som bunn (

Betydning og bruk

bunn (

Eksempel

trå klampen i bånn

Faste uttrykk

bånn gass
- full fart eller framdrift på bil eller annet kjøretøy;
  full gass (1)
  sjåføren gir bånn gass gjennom tunnelen
- maksimal innsats, kraft eller intensitet
  lagene gav bånn gass fra start
bånn i bøtta
absolutt bunnivå;
så dårlig som det kan bli
få snøret i bånn
oppnå det en ønsker
i kveld håper han å få snøret i bånn hos jenta han er forelsket i
samling i bånn
det at en gruppe samles og tar fatt igjen etter et nederlag eller en vanskelig situasjon
nå er det samling i bånn, folkens!
være bånn
være på et lavmål;
være svært dårlig

Artikkelside

bånn gass

Betydning og bruk

Se: gass, bånn

full fart eller framdrift på bil eller annet kjøretøy;
full gass (1)
Eksempel
- sjåføren gir bånn gass gjennom tunnelen
maksimal innsats, kraft eller intensitet
Eksempel
- lagene gav bånn gass fra start

Artikkelside

gass

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khaos med betydning ‘luft’, laget av den belgiske fysikeren og kjemikeren J.B. van Helmont, 1580–1644; i betydningen ‘drivstoff’ av engelsk gas, kortform av gasoline ‘bensin’; jamfør kaos

Betydning og bruk

stoff i luftformig aggregattilstand (ved vanlig trykk og temperatur)
Eksempel
- gasser, væsker og faste stoff;
- luft består av en blanding av gasser
brennbart luftformig stoff som blant annet blir brukt til å skaffe lys og varme
Eksempel
- eksport av gass;
- brennbare gasser;
- kondensere til flytende gass
- - naturgass
  - propangass
kjemisk våpen
Eksempel
- bruke gass mot demonstrantene
- - giftgass
  - stridsgass
  - tåregass
drivstoff i forbrenningsmotor
Eksempel
- gi gass på motoren
gasspedal
Eksempel
- trå på gassen

Faste uttrykk

bånn gass
- full fart eller framdrift på bil eller annet kjøretøy;
  full gass (1)
  sjåføren gir bånn gass gjennom tunnelen
- maksimal innsats, kraft eller intensitet
  lagene gav bånn gass fra start
full gass
- full fart eller framdrift på bil eller annet kjøretøy
  kjøre for full gass;
  gi full gass opp bakken
- maksimal innsats, kraft eller ytelse
  bandet gav full gass på scenen;
  det er full gass i oljebransjen for tiden
gi gass
- tråkke ned gasspedalen slik at farten øker;
  gasse (3, 3)
  ved forbikjøring må du gi litt ekstra gass
- sette opp tempoet, yte mer;
  gi jernet (2)
  skøyteløperen gav gass ut av siste sving

Artikkelside

for alle pengene

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke intensitet og entusiasme;

Se: penge

Eksempel

fest og moro for alle pengene

Artikkelside

Nynorskordboka 38 oppslagsord

intensitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere intens (1);

styrke, kraft, energi

Døme

ei utviding av krigføringa i omfang og intensitet;
den brennande intensiteten i dramaet reiv dei med

Artikkelside

roleg

adjektiv

Opphav

norrønt róligr; av ro (

Tyding og bruk

som knapt rører seg;
urørleg (1), still (2, 1)
Døme
- sjøen var roleg
- brukt som adverb:
  sitje roleg
utan støy, endringar eller hendingar som forstyrrar;
fredeleg (3)
Døme
- ein roleg stad;
- rolege omgjevnader;
- få ei roleg natt
utan bekymring;
sorglaus
Døme
- du kan vere heilt roleg
utan hast;
nøktern (1), tenksam (2), avslappa (1)
Døme
- ein roleg og stø kar
- brukt som adverb:
  tale roleg og høfleg;
  ta meldinga heilt roleg
utan avbrot og utan merkande endring i fart eller intensitet;
jamn (4), regelbunden (2)
Døme
- det var nokre rolege år;
- leve eit roleg liv;
- rolege linjer i landskapet;
- rolege fargar
- brukt som adverb:
  elva rann roleg forbi

Artikkelside

mild

adjektiv

Opphav

norrønt mildr

Tyding og bruk

som ikkje er skarp eller sterk i smak, lukt eller oppleving;
behageleg;
nøytral (4), dus (3, linn (1), skånsam
Døme
- suppa er mild og rund i smaken;
- ei såpe med mild lukt;
- eit mildt vaskemiddel;
- eit mildt lys
med moderat kraft eller intensitet;
forsiktig (1)
Døme
- symptoma var milde;
- tablettane gjev berre milde biverknader
- brukt som adverb
  dette var overraskande, for å seie det mildt;
  du ser mildt sagt trøytt ut
godlynt, venleg, varsam
Døme
- vere mild i blikket;
- han snakka med mild stemme
skånsam, overberande, ikkje streng
Døme
- ein mild dom;
- ho styrte med mild, men bestemt hand
om vêr, klima: som ikkje er kaldt, men heller ikkje særleg varmt
Døme
- mildt vêr;
- ein mild vind
brukt i utrop
Døme
- du milde himmel!
- milde moses!
- milde måne!
gjevmild, rundhanda, raus (2, 1)
Døme
- donasjon frå ei mild stifting

Faste uttrykk

milde gåver
rause gåver (til velgjerdsføremål)
vere avhengig av milde gåver frå private

Artikkelside

i stereo

Tyding og bruk

med ekstra intensitet;

frå fleire kantar på same tid;

Sjå: stereo

Døme

latter i stereo;
barna hylte i stereo

Artikkelside

stereo

substantiv hankjønn

Opphav

kortform av stereofoni

Tyding og bruk

innspeling (2) med stereofonisk verknad
- brukt som adjektiv:
  stereo øyrepluggar
kortord for stereoanlegg
Døme
- skru av stereoen!

Faste uttrykk

i stereo
med ekstra intensitet;
frå fleire kantar på same tid
latter i stereo;
barna hylte i stereo

Artikkelside

grad 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin gradus ‘steg, trinn’

Tyding og bruk

steg på ein konkret eller abstrakt skala;
nivå (2), utstrekning, mål (1, mon (3);
intensitet, styrke (1
Døme
- landet har stor grad av sjølvforsyning;
- ulike grader av straff;
- grada av stønad kan variere;
- i den grad ein kan kalle dette venskap
- - vanskegrad
rang, nivå av utvikling
Døme
- ein akademisk grad;
- embetseksamen av lågare grad
- - doktorgrad
  - generalsgrad
  - offisersgrad
i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (eller adverb)
Døme
- norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
i matematikk: potens (2)
Døme
- ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
eining for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av ein rett vinkel, ¹⁄₃₆₀ av ein sirkel;
jamfør gon
Døme
- ein vinkel på 60 grader;
- eit vinkelmål på 60°
eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
Døme
- på 67 grader nordleg breidd;
- 70° nord
- - breiddegrad
  - lengdegrad
eining for temperatur
Døme
- vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C);
- det er 25 grader ute

Faste uttrykk

forhøyr av tredje grad
forhøyr under tortur
gå gradene
avansere steg for steg (i eit yrke eller liknande)
i/til ei viss grad
til dels, litt
i ei viss grad kan ein seie det;
eg er til ei viss grad einig med deg
stige i gradene
rykkje opp;
avansere
så til dei grader
brukt forsterkande;
særs, veldig, i høg grad
konserten innfridde så til dei grader;
ho var så til dei grader misunneleg

Artikkelside

forhøging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gjere eller bli høgare;
jamfør forhøgje (1)
Døme
- forhøging av havnivået
det å gje eller få større verdi, intensitet, volum eller liknande;
auke (1;
jamfør forhøgje (2)
Døme
- førhøging av aksjekapital
noko som ligg høgare enn omgjevnadene;
haug (1), høgd (4)
Døme
- ei forhøging i terrenget

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
dunke eller støyte til noko (så det smell);
hamre, banke
Døme
- han slo meg i magen;
- ho slo guten på kinnet;
- dei har slått henne helselaus;
- slå til nokon;
- han slår neven i bordet;
- slå noko i filler;
- slå i ein spikar;
- slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
- ho datt og slo hovudet;
- han har slått av ei framtann
vinne over;
sigre (1)
Døme
- slå fienden;
- heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel;
tvinge, presse
Døme
- slå åtaket attende;
- dei slo fienden på flukt
ha kraftig verknad
Døme
- ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå;
jamfør slåande
Døme
- ein frykteleg tanke slår henne;
- det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
- slå gras;
- dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
dunke, slamre, brake
Døme
- vindauget står og slår;
- tora slår;
- klokka slo;
- slå takta;
- slå på harpe;
- flagget slo i vinden;
- kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
- fuglen slår med vengene;
- ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
- slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
- slå ein tunnel;
- slå leir
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
Døme
- slå krull på halen;
- slå ein knute;
- slå knute på seg;
- slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
- slå eit tau rundt noko;
- slå papir rundt noko;
- ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle;
tømme
Døme
- slå ei bytte vatn på varmen;
- slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
- slå auga ned;
- slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
- bårene slo over båten;
- regnet slår mot ruta;
- flammene slo i vêret;
- ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli omtykt;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
  skru av
  slå av lyset;
  ho har slått av radioen;
  han slo av omnen
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
  slå av ein prat;
  ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
politiet slår fast at skadane er omfattande
slå feil
mislykkast
taktikken kan slå feil
slå frampå om
ymte om;
byrje å snakke om;
nemne
slå frå seg
- forsvare seg
  klubben slo frå seg i finalen
- gje opp tanken på
  dei måtte slå frå seg draumen om ei hytte
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hel tida med kortspel
slå i hop
- lukke eller falde i hop;
  slå saman (1)
  slå i hop boka;
  ho slo i hop paraplyen
- binde i hop til éi eining;
  sameine;
  slå saman (2)
  slå i hop kommunar
slå inn
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindauge og liknande: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strøyme inn i eller over noko
  vinden slår inn i rommet;
  båra slo inn i båten
- byrje brått og veldig;
  bryte laus
  den økonomiske krisa slo inn over landet
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
byrje med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
- slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  ho vart slått ned i ei mørk gate
- nedkjempe;
  knuse (2)
  slå ned ein demonstrasjon
- om lyn: råke
  lynet slo ned i nærleiken
- om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
  ein tanke slår ned i han
slå ned på
- straffe;
  kjempe mot
  skulen slo hardt ned på mobbing
- redusere
  sjåføren slo ned på farten
slå om
- skifte
  slå om til nordnorsk
- om vêr: endre seg (brått)
  det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
- opne
  slå opp auga;
  ho slo opp døra
- opne bok eller anna trykksak for å finne ei opplysning
  slå opp i ordboka
- publisere med store overskrifter
  saka vart slått stort opp
- gjere slutt på kjærleiksforhold
  ho slo opp med han;
  dei har slått opp
- om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
  slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
skru på
slå på lyset;
ho slo på pc-en
slå saman
- lukke eller falde saman;
  slå i hop (1)
  slå saman boka;
  ho slo saman paraplyen
- binde saman til éi eining;
  sameine;
  slå i hop (2)
  slå saman kommunar
slå seg
- støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
  ho fall og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad);
slå følge
slå seg ned
- setje seg
  slå seg ned i sofaen
- busetje seg
  slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram;
lukkast
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
  kople seg inn
  lyset har slått seg på
- byrje med
  slå seg på handel
slå seg til
bli verande;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
- hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
- gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
- akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
- gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
- gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg;
ta makt over;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
  slå ut ei rute;
  ho fekk slått ut ei tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  slå ut konkurrenten frå tevlinga
- setje ut av spel
  vere heilt slått ut av varmen
- gjere ei brå rørsle utover
  slå ut med armane
- gje positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få ei viss verknad;
  føre til
  auka kostnader slår ut i høgare prisar
- brått kome fram og vise seg
  sjukdomen har slått ut igjen;
  striden slo ut
- tøme ut væske eller masse
  slå ut mjølka
- om dør, vindauge og liknande: svinge utover
  dører som slår ut

Artikkelside

guffe 3

guffa

verb

Opphav

av guffe (

Faste uttrykk

guffe opp
auke effekten på
guffe opp lyden
guffe på
gå på med kraft og høg intensitet
guffe på med mykje arbeidskraft;
bandet guffar på

Artikkelside

svinge

svinga

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

føre noko i boge
Døme
- svinge sverdet;
- ho svingar øksa;
- han svingar armane langs sida
føre noko i ei ny lei;
endre retning;
snu, dreie, vende
Døme
- svinge båten rundt;
- båten svinga rundt neset;
- bilen svinga opp framfor døra;
- svinge på rattet
vere i rørsle att og fram
Døme
- pendelen svingar;
- greinene på treet svinga
veksle mellom ulike tilstandar;
variere (1)
Døme
- prisane svinga sterkt;
- svinge mellom vonløyse og tru;
- folkemeininga svingar
- brukt som adjektiv:
  svingande prisar;
  svingande humør
om musikk: ha rytmisk driv
Døme
- musikken svinga bra;
- orkesteret fekk det til å svinge
- brukt som adjektiv:
  svingande jazz;
  svingande felespel
i overført tyding: vere prega av driv og intensitet
Døme
- det svingar av den lokale fotballen
brukt i eid
Døme
- kom deg vekk, for svingande!

Faste uttrykk

svinge seg
- dreie seg rundt;
  danse
  svinge seg i dansen
- slengje seg i ei boge
  svinge seg frå grein til grein;
  svinge seg over gjerdet
- bukte seg;
  gå i svingar
  vegen svingar seg oppover lia
svinge seg opp
kome seg opp i ein høgare posisjon
svinge seg opp til velstand;
han svinga seg opp med politiske knep

Artikkelside

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

intensitet

Betydning og bruk

Eksempel

rolig

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

i stereo

Betydning og bruk

Eksempel

stereo

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

sette inn

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

slå 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

bånn

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

bånn gass

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

gass

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

for alle pengene

Betydning og bruk

Eksempel

Nynorskordboka 38 oppslagsord

intensitet

Tyding og bruk

Døme

roleg

Opphav

Tyding og bruk

slå 2

grad 1

slå 2

guffe 3