Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
47 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

fornuftig

adjektiv

Betydning og bruk

med fornuft;
som det er fornuft i;
Eksempel
  • et fornuftig forslag;
  • det var fornuftig av deg;
  • jeg fikk ikke ett fornuftig ord ut av henne;
  • en fornuftig framgangsmåte;
  • de fant det fornuftigst å fordufte
Artikkelside

veslevoksen

adjektiv

Betydning og bruk

om barn: (altfor) fornuftig;
  • brukt som adverb:
    • snakke veslevoksent
Artikkelside

nøktern

adjektiv

Opphav

fra tysk , opprinnelig ‘som skjer tidlig om morgenen’, trolig fra latin nocturnus ‘nattlig’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en nøktern person;
    • hun er nøktern og praktisk
  2. Eksempel
    • en nøktern framstilling av en sak
  3. Eksempel
    • et nøkternt budsjett
    • brukt som adverb:
      • leve nøkternt
  4. Eksempel
    • nøktern standard
    • brukt som adverb:
      • huset var svært nøkternt innredet
  5. Eksempel
    • han holdt seg nøktern i to uker
Artikkelside

skjellig

adjektiv

Opphav

beslektet med skjell (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • uten skjellig grunn;
    • det var skjellig grunn til mistanke
  2. brukt som adverb: tydelig, klar (1
    Eksempel
    • jeg hørte så skjellig at noen snakket
Artikkelside

skjell 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skil

Betydning og bruk

skjønn, forstand;
hederlig oppførsel

Faste uttrykk

  • gjøre rett og skjell
    gjøre jobben sin;
    fylle oppgaven sin
    • han gjorde rett og skjell mot alle
  • gjøre skjell for seg
    gjøre nytte for seg
    • hun har jobbet hardt for å gjøre skjell for seg
  • komme til skjells år og alder
    bli voksen (og fornuftig)
Artikkelside

tanke 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk danke; beslektet med takk (1 og tykke (3

Betydning og bruk

  1. det å tenke (1);
    Eksempel
    • klarne tankene;
    • komme i dype tanker;
    • tankene gikk i alle retninger;
    • ha noe i tankene
  2. noe man tenker på;
    forestilling i bevisstheten
    Eksempel
    • ha flere tanker i hodet samtidig;
    • det var en fornuftig tanke;
    • bli kvalm bare av tanken på mat;
    • tanken slo ned i henne;
    • leke med tanken
  3. måte å tenke om noe på;
    Eksempel
    • tenke gamle tanker;
    • hvem har satt deg på den tanken?
    • ha høye tanker om seg selv;
    • våre innerste tanker
  4. evne til tenking;
    Eksempel
    • den menneskelige tanke;
    • tankens begrensninger;
    • la tanken være fri
  5. Eksempel
    • ha tanker om å legge opp;
    • selv om det ble en fiasko, var tanken god;
    • hva var tanken bak vedtaket?
  6. medfølende tanke (1, 3);
    Eksempel
    • uten å ofre sine medmennesker en tanke;
    • sende en tanke til de som trenger det

Faste uttrykk

  • en tanke
    lite grann;
    en smule
    • filmen var en tanke kjedelig;
    • buksa er en tanke for stor
  • falle i tanker
    være åndsfraværende
  • få ut av tankene
    slutte å tenke på noe eller noen
    • han sliter med å få problemet ut av tankene
  • med tanke på
    når det gjelder
Artikkelside

smekke til

Betydning og bruk

slå til;
Se: smekke
Eksempel
  • det var fornuftig å bare smekke til
Artikkelside

bak mål

Betydning og bruk

fjernt fra noe fornuftig;
dumt;
Se: mål
Eksempel
  • det han sier er dustete og bak mål
Artikkelside

komme til skjells år og alder

Betydning og bruk

bli voksen (og fornuftig);
Se: skjell
Artikkelside

smekke 2

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. daske, slå
    Eksempel
    • han smekker igjen døra;
    • døra smekket igjen;
    • hun smekket ham over fingrene
  2. lage en klaskende og smellende lyd
    Eksempel
    • smekke med tunga

Faste uttrykk

  • smekke til
    slå til;
    våge (2)
    • det var fornuftig å bare smekke til
Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

fornuftig

adjektiv

Tyding og bruk

som har fornuft;
som det er fornuft i;
Døme
  • fornuftige menneske;
  • kjøpe berre fornuftige gåver;
  • eg fekk ikkje eit fornuftig ord ut av han;
  • det var ei fornuftig løysing;
  • dei fant det fornuftigast å avslutte
Artikkelside

nøktern

adjektiv

Opphav

frå tysk, opphavleg ‘som hender tidleg om morgonen’, truleg frå latin nocturnus ‘nattleg’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein nøktern person
  2. Døme
    • ei nøktern framstilling av ei sak;
    • ei nøktern vurdering
  3. Døme
    • eit nøkternt budsjett
    • brukt som adverb:
      • leve nøkternt
  4. Døme
    • huset hadde ei nøktern innreiing
Artikkelside

sunn

adjektiv

Opphav

frå lågtysk og tysk

Tyding og bruk

  1. som har god helse;
    Døme
    • vere sunn og frisk;
    • sjå sterk og sunn ut
  2. god for helsa;
    Døme
    • sunn og næringsrik kost;
    • mosjon er sunt
  3. som syner omtanke;
    fornuftig, praktisk
    Døme
    • sunn skepsis
  4. bra, positiv
    Døme
    • sunn ungdom;
    • slikt er ikkje sunn lesnad for barn
  5. god, solid
    Døme
    • verksemda har ein sunn økonomi

Faste uttrykk

  • ei sunn sjel i ein sunn lekam
    god psykisk helse i ein frisk og sterk kropp
  • sunn fornuft
    allmenn evne til å oppfatte kva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller liknande;
    folkevit
    • bruke sunn fornuft for å avgjere saka;
    • vere utstyrt med sunn fornuft
Artikkelside

rimeleg

adjektiv

Opphav

av rime (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein rimeleg hypotese
  2. Døme
    • det var rimeleg at han vart sint
  3. Døme
    • ver no litt rimeleg, da!
  4. som ikkje kostar mykje;
    Døme
    • ein rimeleg pris;
    • dressen var rimeleg
  5. brukt som adverb: ganske, temmeleg
    Døme
    • det var ei rimeleg tøff oppgåve
Artikkelside

skilleg

adjektiv

Opphav

samanheng med skil (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er skilleg grunn til mistanke;
    • utan skilleg grunn
  2. brukt som adverb:;
    Døme
    • sjå noko så skilleg
Artikkelside

skil 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same ord som skil (1

Tyding og bruk

skjøn, forstand;
rettvis åtferd i høve til andre

Faste uttrykk

  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin;
    fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gjere skil for seg
    gjere nytte for seg
    • han gjorde skil for seg kvar han var
  • kome til skils år og alder
    bli vaksen (og fornuftig)
Artikkelside

kome til skils år og alder

Tyding og bruk

bli vaksen (og fornuftig);
Sjå: skil
Artikkelside

vit, vett 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vit; av vite

Tyding og bruk

  1. (praktisk) forstand eller skjøn;
    Døme
    • få vit;
    • bruke vitet;
    • ta til vitet;
    • ha godt vit;
    • snakke som ein har vit til;
    • skremme vitet av nokon;
    • det leita på vitet
  2. fullt medvit;
    til skilnad frå uvit

Faste uttrykk

  • frå vitet
    utan evne til å tenkje eller handle rasjonelt
    • støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
  • miste vitet
    bli galen;
    gå frå forstanden;
    gå frå vitet
    • ugjerninga plaga han så han var ved å miste vitet
  • ta til vitet
    tenkje seg om;
    bli meir fornuftig
Artikkelside

politikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av gresk politikos ‘som vedkjem byen, staten’

Tyding og bruk

  1. det å arbeide med spørsmål og tiltak som gjeld styringa av samfunnet
    Døme
    • drive med politikk
  2. prinsipiell eller praktisk framgangsmåte i ei særskild sak
    Døme
    • dette synest eg er fornuftig politikk

Faste uttrykk

  • gå politikk i noko
    bli til ei politisk sak
    • det er gått politikk i saka
Artikkelside

klok

adjektiv

Opphav

norrønt klókr; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som kan skjøne noko;
    Døme
    • ein klok person;
    • kloke auge;
    • ho har eit klokt hovud;
    • seie nokre kloke ord
    • brukt som adverb:
      • investere klokt
  2. som har mykje kunnskap;
    Døme
    • søkje råd hos eit klokt menneske;
    • svaret gjorde meg ikkje klok
  3. som har vanleg fornuft;
    Døme
    • ikkje vere retteleg klok

Faste uttrykk

  • bli klok på
    få innsikt i;
    forstå (1)
    • eg klarer ikkje bli heilt klok på deg;
    • ein blir aldri heilt klok på hovudpersonen i boka
  • gjere klokt i
    vere tent med
    • ein gjer klokt i å lytte;
    • du gjer nok klokt i å vere litt varsam
  • klok av skade
    røynd som følgje av tidlegare mistak eller ulukke
    • klok av skade bad eg om hjelp opp trappa
  • klok kone
    kvinne som praktiserer folkemedisin
    • ei klok kone oppi dalen
  • vere like klok
    skjøne like lite som før (etter eit svar, ei forklaring eller liknande)
    • etter å ha kika på kartet var dei like kloke
Artikkelside