Avansert søk

654 treff

Bokmålsordboka 328 oppslagsord

farge 2

verb

Opphav

fra lavtysk; av farge (1

Betydning og bruk

  1. gi (en annen) farge (1, 1)
    Eksempel
    • farge klær;
    • farge håret;
    • tøy som farger av i vask
  2. Eksempel
    • hennes politiske syn farger framstillingen

farge 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. synsinntrykk av lys med forskjellig bølgelengde og intensitet;
    Eksempel
    • alle regnbuens farger;
    • rommet er malt i lyse farger;
    • skifte farge
  2. stoff eller oppløsning med en viss farge (1, 1);
  3. type kort (1, 2) i en kortstokk (kløver, spar, ruter eller hjerter)
    Eksempel
    • melde en farge;
    • følge farge
  4. Eksempel
    • aviser med en bestemt politisk farge

Faste uttrykk

  • bekjenne farge
    • i kortspill: spille ut et kort i samme farge som det som allerede er spilt ut
    • i overført betydning: vise sitt sanne vesen eller sine egentlige motiver
      • være varsom med å bekjenne farge i politikken
  • de norske fargene
    fargene i det norske flagget (rødt, hvitt og blått) brukt som symbol for Norge, særlig representert av idrettsfolk
    • laget forsvarer de norske fargene
  • sette farge på
    friske opp
    • sette farge på byen;
    • tilhengerne satte farge på kampen
  • ta farge av
    bli preget av
    • barn tar farge av omgivelsene
  • vise farge
    åpenbare hva en står for eller er god for
    • juniorene viser farge i EM;
    • politikeren har for lengst vist farge

xantokromi

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk, av xanthos ‘gul’ og khroma ‘farge’

Betydning og bruk

gulfarging

terrakotta

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk terra cotta ‘brent leire’

Betydning og bruk

  1. brent, uglasert, rødbrun leire i kar, figurer eller lignende
    Eksempel
    • en blomsterpotte i terrakotta
  2. gjenstander av terrakotta (1)
    Eksempel
    • små terrakottaer
  3. farge som terrakotta (1);
    jamfør rødbrun
    Eksempel
    • en bukse i terrakotta

svart 2

adjektiv

Opphav

norrønt svartr

Betydning og bruk

  1. med farge som ligner sot eller kull
    Eksempel
    • svarte sko;
    • en svart hest;
    • svarte høstnetter;
    • midt på svarte natta
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødt mørk hudfarge;
    jamfør brun (2) og hvit (2)
    Eksempel
    • en svart mann fra sørstatene;
    • den svarte befolkningen i USA
    • brukt som substantiv:
      • de svarte og hvite i Sør-Afrika
  3. mørk, øde
    Eksempel
    • midt i svarte skogen
  4. møkkete, skitten
    Eksempel
    • være svart på fingrene
  5. Eksempel
    • svart av folk
  6. Eksempel
    • sauene gnagde svart omkring seg
  7. som er uten fangst
    Eksempel
    • trekke svarte garn
  8. mislykket, dyster, mørk
    Eksempel
    • en svart dag for norsk fotball;
    • alt var svart og håpløst;
    • virkeligheten er enda svartere;
    • den svarteste fortvilelse;
    • plutselig ble alt svart for meg
    • brukt som adverb:
      • se svart på framtiden
  9. brukt om penger: som er unndratt skatt;
    som foregår uoffisielt og ulovlig;
    motsatt hvit (4)
    Eksempel
    • svarte penger;
    • landet har en stor svart økonomi;
    • en av fire har kjøpt svart arbeid
    • brukt som adverb:
      • arbeide svart;
      • de kjøpte tjenesten svart
  10. brukt i ed
    Eksempel
    • for svarte svingende!

Faste uttrykk

  • arbeide/jobbe svart
    arbeide for svarte penger
    • bli dømt for å arbeide svart;
    • en useriøs aktør som jobber svart
  • på svarte livet
    alt en orker
    • henge i på svarte livet;
    • springe på svarte livet
  • svart hav
    hav uten fisk
  • svart hull
    område i verdensrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slipper ut, ikke engang lys
    • svarte hull ser en ikke, men en kan se virkningen på omgivelsene
  • svart humor
    pessimistisk, grotesk humor
  • svart kaffe
    kaffe uten fløte eller melk
  • svart løgn
    sjofel løgn
  • svart magi
    trolldom som er ment å skade eller drepe;
    svartekunst
  • svarte penger
    penger som unndras beskatning

svart 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av svart (2

Betydning og bruk

  1. svart farge
    Eksempel
    • gjøre svart til hvitt;
    • være kledd i svart
  2. sjakkspiller med svarte brikker
    Eksempel
    • svart vinner partiet

Faste uttrykk

  • svart på hvitt
    skriftlig stadfestelse på noe

trump

substantiv hankjønn

Opphav

trolig sammenheng med trampe (2

Betydning og bruk

  1. egen og tverr person;
    Eksempel
    • han var en skikkelig trump
  2. farge i kortspill som tildeles en større verdi enn de andre fargene;
    Eksempel
    • spille en trump
  3. avgjørende argument eller lignende som gjør at en vinner;
    Eksempel
    • ha en trump i bakhånd;
    • opposisjonen satt med trumpen

vissen

adjektiv

Opphav

norrønt visinn

Betydning og bruk

  1. om plante eller plantedel: som har mistet farge og kraft til å vokse;
    Eksempel
    • en vissen blomst;
    • vissent løv;
    • visne blader
  2. om kroppsdel: slapp og kraftløs
    Eksempel
    • armen ble vissen av slaget;
    • den livløse og visne hånden
  3. om person: tuslete, stakkarslig
    Eksempel
    • en liten, vissen fyr

varig

adjektiv

Opphav

av vare (4

Betydning og bruk

som holder seg;
som varer ved
Eksempel
  • en varig ordning;
  • være av varig verdi;
  • varig men av noe;
  • en varig farge

grå

adjektiv

Opphav

norrønt grár; beslektet med gry (2

Betydning og bruk

  1. som har en farge mellom hvit og svart
    Eksempel
    • en grå betongmur;
    • ta på seg den grå dressen;
    • ha grått skjegg
  2. som ser gusten og sliten ut
    Eksempel
    • være grå i ansiktet;
    • han har blitt gammel og grå
  3. Eksempel
    • hun ble tidlig grå
  4. Eksempel
    • grått vær;
    • en grå dag
  5. lite spennende;
    fargeløs, trist, ensformig
    Eksempel
    • en grå tilværelse;
    • grått humør;
    • ikke se de eldre som en grå masse
  6. som går utenom loven eller offisielle kanaler;
    Eksempel
    • låne penger i det grå markedet;
    • det grå arbeidsmarkedet;
    • grått arbeid

Faste uttrykk

  • avskjed på grått papir
    plutselig oppsigelse
    • hun fikk avskjed på grått papir
  • de små grå
    hjernecellene, hjernen
    • bruke de små grå;
    • utfordre de små grå
  • grå eminense
    person som holder seg i bakgrunnen, men likevel har stor reell makt på grunn av sin innflytelse på mektige personer
    • en grå eminense i norsk politikk
  • grå mus
    person med kjedelig og anonym framtoning
    • flittige, grå mus i byråkratiet
  • grå stær
    øyesykdom der linsen i øyet er fordunklet og ugjennomsiktig
  • i mørket er alle katter grå
    i mørket er alle forskjeller visket ut
  • sette grå hår i hodet på noen
    stadig volde en annen bekymringer

Nynorskordboka 326 oppslagsord

farge 2

farga

verb

Opphav

frå lågtysk; av farge (1

Tyding og bruk

  1. setje (ein viss) farge (1, 1);
    gje farge
    Døme
    • farge garn;
    • farge håret;
    • plagget fargar av i vask
  2. verke inn på;
    Døme
    • miljøet fargar synspunkta hans

farge 1

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. synsintrykk av lys med forskjellig bølgjelengd og intensitet;
    Døme
    • fargane raudt og blått;
    • lyse og mørke fargar;
    • skifte farge;
    • huset er lyst på farge;
    • ho hadde fått farge etter ein dag i sola
  2. stoff eller oppløysning med ein viss farge (1, 1);
  3. type kort (1, 2) i ein kortstokk (spar, kløver, ruter eller hjarter)
    Døme
    • motspelaren følgjer fargen
  4. Døme
    • ha ein politisk farge

Faste uttrykk

  • dei norske fargane
    fargane i det norske flagget (raudt, kvitt og blått) brukt som symbol for Noreg, særleg representert av idrettsfolk
    • laget forsvarer dei norske fargane
  • setje farge på
    friske opp
    • dansarane sette farge på kvelden
  • ta farge av
    bli prega av
    • ord og uttrykk tek farge av tid og miljø
  • vise farge
    openberre kva ein står for eller er god for
    • det var viktig å få dei til å vise farge

xantokromi

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk, av xanthos ‘gul‘ og khroma ‘farge’

Tyding og bruk

gulfarging

vårgjæle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. kaldvoren og tørr vårvind;
    jamfør gjæle (1)
  2. frekne eller solbrend farge på huda
    Døme
    • få vårgjæler

skifte 2

skifta

verb

Opphav

norrønt skipta

Tyding og bruk

  1. ta i staden for noko anna;
    Døme
    • skifte bustad;
    • andletet skiftar farge;
    • han skifta skjorte
  2. kle seg om
    Døme
    • eg må heim og skifte først
  3. flytte (jernbanevogner)
    Døme
    • toget gjer eit opphald medan ein skiftar
  4. gje kvarandre gjensidig;
    Døme
    • skifte vondord;
    • skifte augekast
  5. fordele verdiar, eigedelar og gjeld i eit dødsbu
    Døme
    • skifte eit bu
  6. endre seg, veksle
    Døme
    • vêret skifta alt i eitt
    • brukt som adjektiv:
      • skiftande bris;
      • eit skiftande landskap

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i anna verksemd;
    ta til med noko nytt
  • skifte ham
    • få ny ham (1)
    • heilt skifte utsjånad eller lynne
      • bygdesenteret har skifta ham
  • skifte på
    byte på (å gjere noko)
  • skifte roret
    leggje roret over til den motsett side
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider
  • skifte ut
    byte ut, fornye

elfenbeinsfarge

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

gulkvit farge
Døme
  • veggene hadde elfenbeinsfarge

trump

substantiv hankjønn

Opphav

truleg samanheng med trampe (2

Tyding og bruk

  1. egen og tverr person;
    Døme
    • han var ein skikkeleg trump
  2. stor, tung og stiv skapning
  3. farge i kortspel som blir gjeven ein større verdi enn dei andre fargene;
    Døme
    • leggje ein trump
  4. avgjerande argument eller liknande som gjer at ein vinn;
    Døme
    • ha ein trump i bakhand;
    • opposisjonen sat med trumpen

terrakotta

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk terra cotta ‘brend leire’

Tyding og bruk

  1. brend, uglasert og raudbrun leire i kar, figurar eller liknande
    Døme
    • ei krukke av terrakotta
  2. Døme
    • små terrakottaer
  3. farge som terrakotta (1);
    jamfør raudbrun
    Døme
    • ei jakke i terrakotta

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Tyding og bruk

  1. som har høg temperatur;
    som gjev varme;
    Døme
    • varmt og kaldt vatn;
    • rykande varm suppe;
    • omnen var gloande varm;
    • vere sveitt og varm;
    • varmt i vêret;
    • reise til varmare strøk;
    • det er to grader vamare enn normalen;
    • måndag blir den varmaste dagen denne veka
    • brukt som substantiv:
      • servere litt varmt til kvelds
  2. som held godt på varmen
    Døme
    • ein varm genser
  3. fersk, ny
    Døme
    • følgje eit varmt spor
  4. om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
    Døme
    • måle himmelen i varme fargar
  5. prega av sterke kjensler
    Døme
    • bli opphissa og varm
    • brukt som adverb:
      • gå varmt føre seg
  6. hjarteleg, kjenslefylt
    Døme
    • ein varm smil;
    • varme ord;
    • ei varm røyst;
    • arbeide for eit varmare samfunn
    • brukt som adverb:
      • tale varmt for noko

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venje seg til forholda
  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheita situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
  • gå varm
    bli overoppheita
    • maskinen gjekk varm
  • halde ei sak varm
    halde interessa oppe for ei sak
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt
    • ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk

klar 1, klår

adjektiv

Opphav

norrønt klárr, gjennom lågtysk, frå latin clarus; i tydinga ‘om lyd’ frå engelsk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein klar dag;
    • klare stjerner;
    • klart solskin
    • brukt som adverb
      • brenne klart
  2. Døme
    • klar himmel
  3. i overført tyding: strålande, lysande (av glede)
    Døme
    • klare auge;
    • klar i blikket
  4. om væske, glas, farge: blank (3), rein (3, 4);
    Døme
    • klare fargar;
    • klart kjeldevatn
  5. utan skurring
    Døme
    • klare tonar;
    • klar i røysta
  6. om bilete, skrift: tydeleg (1), skarp (2, 3);
    lett å tyde eller identifisere
    Døme
    • klare bilete;
    • klar og lettlesen skrift
  7. om førestilling, samanheng, framstilling: tydeleg (1), innlysande, opplagd (1);
    lett skjønleg, eintydig
    Døme
    • ha noko klart føre seg;
    • klar definisjon;
    • klar samanheng;
    • klar siger;
    • saka er klar
  8. Døme
    • ha ein klar hjerne
    • brukt som adverb
      • uttrykkje seg klart

Faste uttrykk

  • klar i toppen
    • ikkje omtåka;
      edru
    • med sitt fulle vit
      • jubilanten er klar i toppen
  • klar tale
    utsegner som ikkje kan mistydast
  • klart språk
    språk, tale som ikkje kan mistydast
  • vere klar over
    innsjå, forstå