Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
667 treff
Bokmålsordboka
335
oppslagsord
farge
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
farge
(
1
I)
Betydning og bruk
gi (en annen)
farge
(
1
I
, 1)
Eksempel
farge
klær
;
farge
håret
;
tøy som
farger
av i vask
prege
,
påvirke
Eksempel
hennes politiske syn
farger
framstillingen
Artikkelside
farge
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
synsinntrykk av lys med forskjellig bølgelengde og intensitet
;
kulør
Eksempel
alle regnbuens
farger
;
rommet er malt i lyse
farger
;
skifte
farge
som etterledd i ord som
grunnfarge
hårfarge
stoff eller oppløsning med en viss
farge
(
1
I
, 1)
;
fargestoff
som etterledd i ord som
oljefarge
plantefarge
vannfarge
type
kort
(
1
I
, 2)
i en kortstokk (kløver, spar, ruter eller hjerter)
Eksempel
melde en
farge
;
følge
farge
preg
(1)
Eksempel
aviser med en bestemt politisk
farge
Faste uttrykk
bekjenne farge
i kortspill: spille ut et kort i samme farge som det som allerede er spilt ut
i overført betydning
: vise sitt sanne vesen eller sine egentlige motiver
være varsom med å bekjenne farge i politikken
de norske fargene
fargene i det norske flagget (rødt, hvitt og blått) brukt som symbol for Norge, særlig representert av idrettsfolk
laget forsvarer de norske fargene
sette farge på
friske opp
sette farge på byen
;
tilhengerne satte farge på kampen
ta farge av
bli preget av
barn tar farge av omgivelsene
vise farge
åpenbare hva en står for eller er god for
juniorene viser farge i EM
;
politikeren har for lengst vist farge
Artikkelside
tonus
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
to´nus
Opphav
av gresk
tonos
‘spenning’
Betydning og bruk
normal spenning i en hvilende muskel
Eksempel
barnet har normal farge og tonus
Artikkelside
varselfarge
,
varselsfarge
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
iøynefallende farge hos dyr, særlig insekt
avstikkende farge på klær eller utstyr, brukt for å bli sett
Eksempel
høyrødt er en god varselfarge
;
et skilt i varselfarger
Artikkelside
varm
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
varmr
Betydning og bruk
som har høy temperatur
;
som gir varme
;
het
(1)
Eksempel
varmt
og kaldt vann
;
rykende
varm
suppe
;
ovnen var gloende
varm
;
være svett og
varm
;
varmt
i været
;
turen går til varmere strøk
;
det er fire grader varmere enn normalt
;
årets varmeste dag
brukt som substantiv:
servere noe varmt
som holder godt på varmen
Eksempel
en varm genser
om farge: som inneholder rødt eller gult og gir inntrykk av varme
Eksempel
varme sjatteringer i gult og oransje
heftig, intens
Eksempel
et virkelig varmt sinne
brukt som adverb:
det kan gå varmt for seg
hjertelig, følelsesfull
Eksempel
en
varm
takk
;
et
varmt
smil
;
varme ord
;
være for et rausere og varmere samfunn
brukt som adverb:
snakke varmt om noe
fersk, ny, aktuell
Eksempel
følge et varmt spor
Faste uttrykk
bli varm i trøya
venne seg til forholdene
hun begynte for kun en uke siden, så hun er ikke helt varm i trøya ennå
;
de nye folkene har vært her en stund nå, så de begynnger å bli varme i trøya
gå en kule varmt
bli en opphetet situasjon
;
komme til en konfrontasjon med høy temperatur
når det ble for mye stress, kunne det gå en kule varmt
gå varm
bli overopphetet
motoren gikk varm
holde en sak varm
holde interessen oppe for en sak
stille opp på intervju for å holde saken varm
smi mens jernet er varmt
utnytte en gunstig situasjon
varm om hjertet
glad, rørt
han blir varm om hjertet når det blir snakk om Odda
Artikkelside
varig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
vare
(
4
IV)
Betydning og bruk
som varer ved
;
som holder seg
Eksempel
en
varig
ordning
;
være av
varig
verdi
;
få
varig
men av noe
;
en
varig
farge
som etterledd i ord som
kortvarig
langvarig
livsvarig
Artikkelside
ullgrå
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
lys grå farge som minner om ull
Eksempel
en ullgrå himmel
Artikkelside
ullhvit
,
ullkvit
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
gulhvit farge som minner om ubleket
ull
(1)
Artikkelside
tusjtegning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tegning laget med farge av
tusj
(1)
eller
tusjpenn
Eksempel
en kinesisk tusjtegning
;
de fargeglade tusjtegningene til ungene
Artikkelside
lys
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av dansk
lys
,
jamfør
norrønt
ljóss
;
jamfør
lys
(
1
I)
Betydning og bruk
som sender ut lys
;
lysende
(1)
som er fylt av lys
;
opplyst, klar
;
motsatt
mørk
Eksempel
lyse
sommernetter
;
midt på
lyse
dagen
;
den
lyseste
årstiden
;
det er
lyst
ute
;
rommet er
lyst
og trivelig
om farge: som nærmer seg hvit
;
blond
Eksempel
lyse
klær
;
lys
saus
;
være
lys
i huden
;
ha
lyst
hår
;
har dere en litt lysere blåfarge?
brukt som
adverb
:
en
lys
gul kjole
om lyd: som ligger høyt på toneskalaen
Eksempel
snakke med
lys
stemme
;
hun har en
lys
sopran
glad, lykkelig
;
lovende
Eksempel
ha et
lyst
sinn
;
hun har alltid hatt et
lyst
humør
;
ha gode og
lyse
minner
;
de hadde
lyse
framtidsutsikter
brukt som
adverb
:
det ser ikke så
lyst
ut
skarp
(
2
II
, 7)
, klartenkt
Eksempel
ha et
lyst
hode
;
få en
lys
idé
;
han har sine
lyse
øyeblikk
Faste uttrykk
i lys lue
i flammer
;
i brann
båten stod i lys lue
Artikkelside
Nynorskordboka
332
oppslagsord
farge
2
II
farga
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
farge
(
1
I)
Tyding og bruk
setje (ein viss)
farge
(
1
I
, 1)
på
;
gje farge
Døme
farge garn
;
farge håret
;
plagget fargar av i vask
verke inn på
;
prege
(2)
,
særmerkje
Døme
miljøet fargar synspunkta hans
Artikkelside
farge
1
I
substantiv
hokjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
synsintrykk av lys med forskjellig bølgjelengd og intensitet
;
let
,
kulør
(1)
Døme
fargane raudt og blått
;
lyse og mørke fargar
;
skifte farge
;
huset er lyst på farge
;
ho hadde fått farge etter ein dag i sola
som etterledd i ord som
grunnfarge
hårfarge
raudfarge
stoff eller oppløysning med ein viss
farge
(
1
I
, 1)
;
fargestoff
som etterledd i ord som
oljefarge
plantefarge
vassfarge
type
kort
(
1
I
, 2)
i ein kortstokk (spar, kløver, ruter eller hjarter)
Døme
motspelaren følgjer fargen
preg
(1)
Døme
ha ein politisk farge
Faste uttrykk
dei norske fargane
fargane i det norske flagget (raudt, kvitt og blått) brukt som symbol for Noreg, særleg representert av idrettsfolk
laget forsvarer dei norske fargane
setje farge på
friske opp
dansarane sette farge på kvelden
ta farge av
bli prega av
ord og uttrykk tek farge av tid og miljø
vise farge
openberre kva ein står for eller er god for
det var viktig å få dei til å vise farge
Artikkelside
ullkvit
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
gulkvit farge som minner om ubleikt
ull
(1)
Artikkelside
ullgrå
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
lys grå farge som minner om ull
Døme
ein ullgrå himmel
Artikkelside
varselfarge
substantiv
hokjønn eller hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
særmerkt farge hos dyr, særleg insekt
avstikkande farge på klede eller utstyr, brukt for å bli sett
Døme
gult og raudt er varselfargar
;
hjelpemannskapet er kledd i lett synlege varselfargar
Artikkelside
varm
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
varmr
Tyding og bruk
som har høg temperatur
;
som gjev varme
;
heit
(1)
Døme
varmt og kaldt vatn
;
rykande varm suppe
;
omnen var gloande varm
;
vere sveitt og varm
;
varmt i vêret
;
reise til varmare strøk
;
det er to grader varmare enn normalen
;
måndag blir den varmaste dagen denne veka
brukt som substantiv:
servere litt varmt til kvelds
som held godt på varmen
Døme
ein varm genser
om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
Døme
måle himmelen i varme fargar
prega av sterke kjensler
Døme
bli opphissa og varm
brukt som adverb:
gå varmt føre seg
hjarteleg, kjenslefylt
Døme
ein varm smil
;
varme ord
;
ei varm røyst
;
arbeide for eit varmare samfunn
brukt som adverb:
tale varmt for noko
fersk, ny
Døme
følgje eit varmt spor
Faste uttrykk
bli varm i trøya
venje seg til forholda
eg byrja i går, så eg er ikkje heilt varm i trøya enno
;
dei nye blir varme i trøya etter kvart
gå ei kule varmt
bli ein oppheita situasjon
;
kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
gå varm
bli overoppheita
maskinen gjekk varm
halde ei sak varm
halde interessa oppe for ei sak
smi medan jernet er varmt
nytte eit lagleg høve når det byr seg
varm om hjartet
glad, rørt
ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk
Artikkelside
tusjteikning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
teikning laga med farge av
tusj
(1)
eller
tusjpenn
Døme
ein kinesisk tusjteikning
;
far hengte opp tusjteikningane på kjøleskapet
Artikkelside
lys
2
II
,
ljos
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av dansk
lys
,
norrønt
ljóss
;
jamfør
lys
(
1
I)
Tyding og bruk
som sender ut lys
;
lysande
(1)
som er fylt av lys
;
opplyst, klar
;
motsett
mørk
Døme
lyse sommarnetter
;
den
lysaste
årstida
;
midt på
lyse
dagen
;
det er
lyst
ute
;
rommet er
lyst
og triveleg
om farge: som nærmar seg kvit
;
blond
Døme
lyse
klede
;
lys
saus
;
vere
lys
i huda
;
ha
lyst
hår
;
eg vil ha ein lysare farge
brukt som
adverb
:
ein vin med
lys
gul farge
om lyd: som ligg høgt på toneskalaen
Døme
snakke med
lys
røyst
;
ho har ein
lys
sopran
glad, lykkeleg
;
lovande
Døme
ha eit
lyst
sinn
;
han hadde eit
lyst
humør
;
ha gode og
lyse
minne
;
dei hadde lyse framtidsutsikter
brukt som
adverb
:
sjå
lyst
på framtida
;
no ser det ikkje
lyst
ut
skarp
(
2
II
, 7)
, klartenkt
Døme
ha eit
lyst
hovud
;
få ein
lys
idé
;
ha sine
lyse
stunder
Faste uttrykk
i lys loge
i flammer
;
i full fyr
huset stod i lys loge
Artikkelside
frisk
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
same opphav som
fersk
Tyding og bruk
som ikkje har byrja å tape seg
;
fersk, god, uskjemd, rein
Døme
friske grønsaker
;
friske egg
;
frisk blomstrar
;
fylle på friskt vatn
;
sleppe inn frisk luft
;
ha frisk pust
fornya,
uveikt
Døme
friskt mot
;
sleppe til friske krefter
;
leve i friskt minne
nyleg hend
eller
laga
;
fersk
Døme
friske spor
;
friske inntrykk
som har god helse
;
sunn
(1)
,
bra
(2)
;
motsett
sjuk
Døme
bli frisk etter sjukdomen
;
ikkje kjenne seg heilt frisk
;
vere frisk og sterk
;
ho vart frisk av lungebetennelsen
;
pappa er friskare no enn på lenge
livleg, kvikk, feiande
Døme
frisk musikk
;
frisk vind
;
friskt tråv
;
friske fråspark
;
eg vel skjorta med friskast farge
brukt som
adverb
det brann friskt
direkte
(3)
, vågal, uredd
Døme
vi må tole såpass frisk tale
forfriskande, kveikjande, svalande
;
kald
Døme
friskt vêr
;
ta seg eit friskt bad
;
det er friskt ute no
Faste uttrykk
frisk bris
middels sterk vind med styrke frå 8,0 til 10,7 meter per sekund
Artikkelside
blåaktig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med skjær av blått
;
blåleg
;
jamfør
-aktig
Døme
blåaktig farge
;
det blåaktige lyset i skumringstimen
Artikkelside
1
2
3
…
34
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
34
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100