Artikkelside

Bokmålsordboka

trumf

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en trumftrumfentrumftrumfertrumfene

Opphav

gjennom tysk, fra fransk; samme opprinnelse som triumf

Betydning og bruk

  1. i kortspill: farge som stikker de andre
    Eksempel
    • ruter er trumf
  2. fordel eller middel som gjør at en vinner
    Eksempel
    • ha en trumf i bakhånden