Bokmålsordboka
trumf
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en trumf | trumfen | trumftrumfer | trumfene |
Opphav
gjennom tysk, fra fransk; samme opprinnelse som triumfBetydning og bruk
- i kortspill: kortfarge som stikker (2 kort av andre farger
Eksempel
- ruter er trumf
Eksempel
- bruke en trumf for å ta stikket
- i overført betydning: argument, middel eller lignende som gjør at en vinner
Eksempel
- ha en trumf i bakhånden;
- ordføreren har ikke spilt ut alle trumfene