Artikkelside

Bokmålsordboka

farge 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en fargefargenfargerfargene

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. synsinntrykk av lys med forskjellig bølgelengde og intensitet;
    Eksempel
    • alle regnbuens farger;
    • rommet er malt i lyse farger;
    • skifte farge
  2. stoff eller oppløsning med en viss farge (1, 1);
  3. type kort (1, 2) i en kortstokk (kløver, spar, ruter eller hjerter)
    Eksempel
    • melde en farge;
    • følge farge
  4. Eksempel
    • aviser med en bestemt politisk farge

Faste uttrykk

  • bekjenne farge
    • i kortspill: spille ut et kort i samme farge som det som allerede er spilt ut
    • i overført betydning: vise sitt sanne vesen eller sine egentlige motiver
      • være varsom med å bekjenne farge i politikken
  • de norske fargene
    fargene i det norske flagget (rødt, hvitt og blått) brukt som symbol for Norge, særlig representert av idrettsfolk
    • laget forsvarer de norske fargene
  • sette farge på
    friske opp
    • sette farge på byen;
    • tilhengerne satte farge på kampen
  • ta farge av
    bli preget av
    • barn tar farge av omgivelsene
  • vise farge
    åpenbare hva en står for eller er god for
    • juniorene viser farge i EM;
    • politikeren har for lengst vist farge