Artikkelside

Bokmålsordboka

kulør

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en kulørkulørenkulørerkulørene

Opphav

gjennom fransk; fra latin color ‘farge’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han hadde en frisk kulør
  2. i overført betydning: preg, karakter
    Eksempel
    • det er ikke tvil om avisens politiske kulør;
    • de små ordene gir kulør til språket

Faste uttrykk

  • sette kulør på
    live opp
    • innslaget satte kulør på foredraget;
    • hun setter virkelig kulør på tilværelsen
  • vise kulør
    si sin mening om noe