Nynorskordboka
grunnfarge
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein grunnfarge | grunnfargen | grunnfargar | grunnfargane |
| hokjønn | ei grunnfarge | grunnfarga | grunnfarger | grunnfargene |
Tyding og bruk
kvar av tre fargar (raudt, gult, blått) som i blanding gjev alle andre fargar;