Nynorskordboka
farge 2
farga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fargaå farge | fargar | farga | har farga | farg!farga!farge! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| farga + substantiv | farga + substantiv | den/det farga + substantiv | farga + substantiv | fargande |
Opphav
frå lågtysk; av farge (1Tyding og bruk
- setje (ein viss) farge (1, 1) på;gje farge
Døme
- farge garn;
- farge håret;
- plagget fargar av i vask