Artikkelside

Bokmålsordboka

farge 2

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å fargefargerfargahar fargafarg!
fargethar farget
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
farga + substantivfarga + substantivden/det farga + substantivfarga + substantivfargende
farget + substantivfarget + substantivden/det fargede + substantivfargede + substantiv
den/det fargete + substantivfargete + substantiv

Opphav

fra lavtysk; av farge (1

Betydning og bruk

  1. gi (en annen) farge (1, 1)
    Eksempel
    • farge klær;
    • farge håret;
    • tøy som farger av i vask
  2. Eksempel
    • hennes politiske syn farger framstillingen