Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
828 treff

Bokmålsordboka 398 oppslagsord

evne 2

verb

Betydning og bruk

ha evne (1, 1) til;
være i stand til;
Eksempel
  • jeg evner ikke mer
Artikkelside

evne 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt efni, samme opprinnelse som emne (1; beslektet med øve

Betydning og bruk

  1. egenskap til å greie noe;
    Eksempel
    • ha liten evne til noe;
    • ha intellektuelle evner;
    • ha evnen til å omstille seg;
    • hun har en egen evne til å få folk til å trives;
    • han har verken evne eller vilje til å gjøre det
  2. i flertall: medfødte anlegg
    Eksempel
    • evner og anlegg;
    • eleven har gode evner

Faste uttrykk

  • etter evne
    så godt en kan
    • her må alle yte etter evne;
    • handle etter beste evne;
    • etter fattig evne
  • over evne
    mer enn en (normalt) greier
    • han presterte over evne i løpet;
    • de lever over evne
Artikkelside

potent

adjektiv

Opphav

av latin potens ‘mektig, sterk’

Betydning og bruk

  1. kraftig, sterktvirkende
    Eksempel
    • stoffene er svært potente
  2. om mann: som har evne til å utføre samleie;
    motsatt impotent (1)
Artikkelside

potens

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av latin potentia ‘makt, kraft’

Betydning og bruk

  1. en manns evne til å utføre samleie;
    motsatt impotens
  2. i matematikk: produkt (5) av et antall like faktorer, for eksempel det å gange tallet to med seg selv tre ganger;
    Eksempel
    • to opphøyd i tredje potens er åtte (23 = 8)
  3. i overført betydning: grad, nivå
    Eksempel
    • dette er oppspinn i ytterste potens
Artikkelside

stayerevne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av stayer

Betydning og bruk

  1. evne til å være utholdende og målbevisst
  2. i idrett: evne til å holde samme (høye) farten over en lengre strekning
Artikkelside

masseødeleggelsesvåpen

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

våpen med evne til masseødeleggelse og til å ta svært mange liv;
Eksempel
  • atomvåpen, biologiske våpen og kjemiske våpen blir regnet som masseødeleggelsesvåpen
Artikkelside

forførelseskunst, forføringskunst

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

evne til å forføre
Artikkelside

ødeleggelsesvåpen

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

våpen med stor evne til å ødelegge (1);
Artikkelside

funksjonsnedsettelse

substantiv hankjønn

funksjonsnedsetting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

redusert evne til å fungere i hverdagen eller arbeidslivet, enten fysisk, psykisk eller sosialt;
Artikkelside

fekunditet

substantiv hankjønn

Opphav

av latin fecunditas ‘fruktbarhet’

Betydning og bruk

evne til å få barn;
Artikkelside

Nynorskordboka 430 oppslagsord

evne 2

evna

verb

Tyding og bruk

ha evne (1, 1) til;
vere i stand til;
Døme
  • eg evnar ikkje meir
Artikkelside

evne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt efni n, same opphav som emne (1; samanheng med øve

Tyding og bruk

  1. eigenskap til å greie noko;
    Døme
    • ha stor evne til noko;
    • ha skapande evner;
    • ha evna til å omstille seg;
    • ho har ei eiga evne til å rote seg opp i vanskar;
    • han har verken evne eller vilje til å gjere det
  2. i fleirtal: medfødde anlegg
    Døme
    • evner og anlegg;
    • eleven har gode evner

Faste uttrykk

  • etter evne
    så godt ein kan
    • her må alle yte etter evne;
    • handle etter beste evne;
    • etter fattig evne
  • over evne
    meir enn ein (normalt) greier
    • ho presterte over evne på eksamen;
    • dei lever over evne
Artikkelside

vilje 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vili; samanheng med vilje (2

Tyding og bruk

  1. evne til medviten gjerning eller åtferd
    Døme
    • ha ein sterk vilje;
    • spørsmålet om mennesket har fri vilje;
    • utvikle sin eigen vilje
  2. noko ein eller nokon ynskjer;
    Døme
    • gjere noko mot Guds vilje;
    • setje viljen sin igjennom;
    • bøye seg for viljen til fleirtalet;
    • gjere noko mot sin vilje;
    • politikarane må følgje viljen til folket
  3. noko ein har til føremål;
    Døme
    • gjere noko med vitande og vilje;
    • det var ikkje av vond vilje eg kritiserte dei
  4. det å vere villig
    Døme
    • ha vilje til samarbeid;
    • det er ikkje evna, men viljen det skortar på
  5. mental styrke;
    Døme
    • klare noko på rein vilje

Faste uttrykk

  • få viljen sin
    få det slik ein vil
    • denne gongen skal eg få viljen min;
    • jenta fekk viljen sin etter mykje masing
  • med vilje
    med medviten plan;
    med overlegg
    • eg øydela ikkje leiken med vilje;
    • gløyme att noko med vilje
  • siste vilje
    siste krav eller ynske før ein døyr
    • testamentet er hans siste vilje;
    • følgje den siste viljen til nokon
Artikkelside

øving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å øve eller øve opp;
    Døme
    • øving gjer meister
  2. det å meistre eit fag, ein kunst eller ein dugleik (fordi ein har øvd opp evna og halde ho ved like);
    Døme
    • det skulle øving til dette;
    • ha øving i noko
  3. handling, prøve, omgang eller forsøk (i ei samanhengande rekkje) utført for å oppnå større dugleik
    Døme
    • øvingar i symjing;
    • skriftlege øvingar på skulen;
    • dei hadde berre 14 dagars øving
  4. organisert verksemd der mannskap eller personale øver for å få rutine i å samarbeide om ein større operasjon
    Døme
    • kalle inn hæren til øvingar
  5. i idrett: særskild distanse, teknikk eller disiplin som ein konkurrerer i innanfor ein idrett
    Døme
    • alpine øvingar;
    • første øving var 110 m hekk
Artikkelside

fornye seg

Tyding og bruk

gje seg sjølv ein ny utsjånad, eit nytt innhald eller preg;
Sjå: fornye
Døme
  • fornye seg hjå frisøren;
  • miste evna til å fornye seg;
  • bli tvinga til å fornye seg
Artikkelside

fornye

fornya

verb

Opphav

av for- (2 og ny (2

Tyding og bruk

  1. gjere ny att;
    nye opp att;
    skifte ut med nytt
    Døme
    • fornye kjøkenet;
    • fornye datamaskina
    • brukt som adjektiv:
      • etter fornya vurdering;
      • med fornya styrke gjekk dei på;
      • sjå på nokon med fornya interesse
  2. få i stand på nytt;
    gjere gyldig vidare;
    Døme
    • fornye ein kjennskap;
    • fornye ein kontrakt;
    • passet må fornyast kvart tiande år

Faste uttrykk

  • fornye seg
    gje seg sjølv ein ny utsjånad, eit nytt innhald eller preg
    • fornye seg hjå frisøren;
    • miste evna til å fornye seg;
    • bli tvinga til å fornye seg
  • få fornya tillit
    få fortsetje i same posisjon, stilling eller gruppe som før;
    bli vald igjen
    • få fornya tillit i regjering;
    • trenaren fekk fornya tillit etter førre sesong
Artikkelside

gittercelle, gitterselle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i fleirtal: celler i tinninglappen i hjernen som er viktig for stadsansen og evna til å orientere seg
Døme
  • gittercellene teiknar eit mentalt kart for oss;
  • oppdaginga av gittercellene førte til Nobel-prisen i 2014
Artikkelside

utvikle

utvikla

verb

Opphav

etter tysk auswickeln og entwickeln, som er etter fransk développer og latin evolvere

Tyding og bruk

  1. få fram, skape, framstille
    Døme
    • energi utviklar varme;
    • utvikle nye bærsortar, nye produkt, ein ny idé
    • refleksivt:
      • det har utvikla seg sopp i kjellaren
  2. endre gradvis og sakte, lage om, la vekse, mogne
    Døme
    • utvikle kroppen med trening;
    • utvikle evna til tenking
      • pattedyra har utvikla seg frå lågare former;
      • barnet utviklar seg fort – kroppsleg, åndeleg;
      • han har utvikla seg som hoppar;
      • krisa kan utvikle seg til krig
    • i presens partisipp:
      • opphaldet verkar utviklande på deltakarane
    • i perfektum partisipp:
      • vere tidleg, seint, vel, dårleg utvikla – kroppsleg, åndeleg;
      • ha mangelfullt utvikla sjelsevner;
      • ein høgt utvikla kultur, teknikk
  3. leggje fram, greie ut om
    Døme
    • utvikle teorien sin i ei bok
Artikkelside

frø 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt frjó og fræ

Tyding og bruk

  1. (liten, tørr) plantedel som inneheld emne til ny plante;
    frøemne som er omlaga etter frøinga
    Døme
    • planta utviklar frø
  2. Døme
    • det første frøet til fridom
  3. ung skapning som er spire til noko;
    yngel, barn, ungdom
    Døme
    • eit ungt, lite frø

Faste uttrykk

  • gå i frø
    • lage frø (og blomstre av)
    • i overført tyding, om folk: miste evna til å utvikle seg, stagnere, stivne
      • innsjå at konkurransen er for hard og gå i frø
  • setje frø
    frø seg og øksle
Artikkelside

forskjell

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk, av for- (2; samanheng med skil (1

Tyding og bruk

  1. det at to eller fleire ting eller tilhøve har ulike eigenskapar;
    Døme
    • ein viktig forskjell;
    • vite forskjell på høgre og venstre;
    • det er forskjell på folk;
    • sjå forskjell på syskena
  2. det som skil to eller fleire ting frå kvarandre
    Døme
    • forskjellen på laga var evna til å skåre mål;
    • einaste forskjellen på dei er fargen
  3. økonomisk ulikskap (1)
    Døme
    • aukande forskjellar mellom fattige og rike;
    • landet er prega av store forskjellar

Faste uttrykk

  • forskjellen på liv og død
    noko som har evne til å redde ein frå å døy
    • ein refleks kan vere forskjellen på liv og død;
    • bilbeltet er ofte forskjellen på liv og død
  • gjere ein forskjell
    påverke noko positivt
    • gjere ein forskjell for kvarandre;
    • gjere ein forskjell for klimasaka;
    • Noreg kan gjere ein forskjell
  • gjere forskjell på
    behandle ulikt
    • gjere forskjell på barna sine
Artikkelside