Bokmålsordboka
fekunditet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fekunditet | fekunditeten | fekunditeter | fekunditetene |
Opphav
fra latinBetydning og bruk
en befolknings biologiske evne til å få avkom;
jamfør fertilitet (1)