Nynorskordboka
frø 1
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit frø | frøet | frø | frøa |
Opphav
norrønt frjó og fræTyding og bruk
- (liten, tørr) plantedel som inneheld emne til ny plante;frøemne som er omlaga etter frøinga
Døme
- planta utviklar frø
Døme
- det første frøet til fridom
- ung skapning som er spire til noko;yngel, barn, ungdom
Døme
- eit ungt, lite frø
- som etterledd i ord som
- bøllefrø
Faste uttrykk
- gå i frø
- lage frø (og blomstre av)
- i overført tyding, om folk: miste evna til å utvikle seg, stagnere, stivne
- innsjå at konkurransen er for hard og gå i frø
- setje frøfrø seg og øksle