Nynorskordboka
brannøving
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei brannøving | brannøvinga | brannøvingar | brannøvingane |
Tyding og bruk
det å øve på å sløkkje brann eller på korleis ein skal bere seg åt når det brenn
Døme
- brannkorpset dreiv brannøving i tunnelen;
- dei tilsette heldt brannøving på institusjonen