Avansert søk

972 treff

Bokmålsordboka 444 oppslagsord

bort

adverb

Opphav

norrønt burt(u), brott(u), av í (á) braut (brott) ‘i vei’

Betydning og bruk

  1. fra et sted (der noen eller noe er) til et annet sted som ligger lenger unna;
    av sted, av gårde;
    til forskjell fra ned (1) og opp (1)
    Eksempel
    • reise bort;
    • gå dit bort;
    • jeg skal bort i kveld
  2. i en annen retning
    Eksempel
    • snu, vende seg bort
  3. ute av syne, vekk
    Eksempel
    • komme bort;
    • somle bort noe;
    • bort og gifte seg
  4. fra én persons eie til en annen person
    Eksempel
    • auksjonere bort noe;
    • låne bort noe;
    • bytte bort noe;
    • leie bort
  5. om gradvis opphør av noe:
    Eksempel
    • visne bort;
    • tonen døde bort

Faste uttrykk

  • falle bort
    ikke gjelde mer; bli borte; dø
  • gjøre seg bort
    prestere dårlig;
    skjemme seg ut
  • gå bort
    • bli borte;
      forsvinne
    • besøke andre
    • (1)
      • hun gikk bort etter lengre tids sykdom
  • gå seg bort
    gå seg vill
  • koke bort
    gå i oppløsning;
    ikke bli noe av
    • hele planen kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • komme bort i
    • røre, snerte
    • bli innblandet i
  • love bort
    gjøre lovnad om å gi noe
  • rive bort
    få til å dø

for utgående

Betydning og bruk

på vei ut eller bort fra;
Eksempel
  • skipet var for utgående

utgående

adjektiv

Betydning og bruk

som har retning ut eller bort fra noe
Eksempel
  • utgående trafikk;
  • utgående post;
  • ulykken skjedde i utgående retning

Faste uttrykk

  • for utgående
    på vei ut eller bort fra
    • skipet var for utgående

utfase

verb

Betydning og bruk

ta gradvis bort;
fjerne gradvis;

motregning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

i jus: oppgjør mellom to parter ved at fordringer blir regnet mot hverandre og faller bort så lenge de dekker hverandre

snakke

verb

Opphav

av lavtysk snacken, opprinnelig lydord

Betydning og bruk

  1. prate, samtale;
    jamfør snakkes
    Eksempel
    • snakke sammen;
    • snakke med hverandre;
    • snakke på vegne av flere;
    • snakke om andre ting;
    • det er ikke noe å snakke om;
    • vi har aldri snakket om det
  2. skravle
    Eksempel
    • snakke i ett kjør;
    • snakke seg fra noe;
    • han snakker i vei om hobbyen sin
  3. bruke sin taleevne
    Eksempel
    • barnet kunne ikke snakke ennå;
    • snakke rent;
    • snakke russisk
  4. drøfte
    Eksempel
    • snakke forretninger
  5. sladre
    Eksempel
    • de snakket om henne over hele byen
  6. brukt i utrop om noe storartet
    Eksempel
    • snakk om flaks!
    • du snakker om flott forestilling!

Faste uttrykk

  • snakke bort
    bagatellisere (en sak eller et emne)
    • ikke snakk bort det barnet sier!
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • snakke for seg
    ordlegge seg for saken sin
    • hun snakket godt for seg
  • snakke forbi hverandre
    ikke forstå hverandre i en samtale
  • snakke frampå om
    ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
  • snakke noen rundt
    overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • snakke noen til rette
    snakke noen til fornuft;
    irettesette
  • snakke over seg
    tale i villelse
  • snakke til
    • henvende seg til
      • politikeren snakker til hele landet
    • irettesette
      • det nyttet ikke å snakke til bråkmakerne
  • snakke ut
    si noe som ligger en på hjertet
    • de snakket ut om det de hadde opplevd

undergrave

verb

Betydning og bruk

rive bort grunnlaget for;
ødelegge langsomt, skade (2, 2), svekke
Eksempel
  • undergrave noens tillit;
  • politiske ideer som undergraver velferdsstaten;
  • framgangsmåten undergraver saken framfor å hjelpe den

smuldre

verb

Opphav

beslektet med smule (1

Betydning og bruk

  1. løse seg opp i smådeler
    Eksempel
    • asfalten smuldrer
    • brukt som adjektiv:
      • smuldrende asfalt;
      • en smuldret masse
  2. Eksempel
    • smuldre jordklumper
  3. i overført betydning: miste betydning;
    forsvinne
    Eksempel
    • makten begynner å smuldre;
    • resepekten smuldret

Faste uttrykk

  • smuldre bort
    bli borte;
    forsvinne
    • håpet har smuldret bort
  • smuldre opp
    • løse seg opp i småbiter
      • betongen smuldret opp
    • bli borte
      • gode intensjoner kan smuldre opp

tant og fjas

Betydning og bruk

formålsløst påfunn;
tøys og moro;
Se: fjas, tant
Eksempel
  • drive med tant og fjas på radioen;
  • pengene ble kastet bort på tant og fjas

dra pokker i vold

Betydning og bruk

dra langt bort;
forsvinne;

Nynorskordboka 528 oppslagsord

bort

adverb

Opphav

norrønt brott(u), burt(u) av í (á) braut (brott) ‘i veg’; jamfør braut

Tyding og bruk

  1. frå ein stad (der nokon eller noko er) til ein annan stad som ligg lenger unna av stad, av garde;
    til skilnad frå ned (1) og opp (1)
    Døme
    • gå dit bort!
    • fare langt bort;
    • kome bort frå;
    • bort om fjorden;
    • gå bort til nokon;
    • sjå bort i vegen;
    • bort på brua;
    • eg skal bort i kveld
  2. i ei anna lei
    Døme
    • snu seg bort;
    • vende seg bort
  3. frå ein person si eige til ein annan person
    Døme
    • auksjonere bort;
    • byte bort;
    • gje bort;
    • leige bort
  4. ut or syne;
    ikkje å sjå meir;
    Døme
    • kome bort;
    • somle bort;
    • gløyme bort;
    • hefte bort tida;
    • visne bort

Faste uttrykk

  • falle bort
    ikkje gjelde meir;
    bli borte;
    døy
  • gjere seg bort
    prestere dårleg;
    skjemme seg ut
  • gå bort
    • verte borte;
      forsvinne
      • flekken gjekk bort
    • døy
      • han gjekk bort etter kort tids sjukdom
    • vitje andre
  • gå seg bort
    gå seg vill
  • koke bort
    gå i oppløysing;
    ikkje bli noko av
    • saka kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • kome bort i
    • røre, snerte nokon eller noko
      • bilen fekk skrens og kom bort i steinar på venstre side
    • bli innblanda i (noko)
      • kome bort i uheldige miljø
  • love bort
    gjere lovnad om å gje noko
  • rive bort
    få til å døy
  • slå bort
    òg: ikkje vilje tale om (noko)

for utgåande

Tyding og bruk

på veg ut eller bort frå;
Sjå: utgåande
Døme
  • skipet var for utgåande

utgåande

adjektiv

Tyding og bruk

som har retning ut eller bort frå noko
Døme
  • utgåande trafikk;
  • utgåande post

Faste uttrykk

  • for utgåande
    på veg ut eller bort frå
    • skipet var for utgåande

fanden 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

truleg av frisisk fannen ‘freistar’

Tyding og bruk

  1. personifikasjon av det vonde;
    i bunden form eintal: Guds motstandar, Djevelen
    Døme
    • han frykta verken Gud eller Fanden
  2. Døme
    • fanden ta dykk!
    • sjå for fanden til å kome deg vekk herifrå!

Faste uttrykk

  • dra fanden i vald
    fare langt bort
  • fanden er laus
    alt går gale
  • fanden og hans oldemor
    alle vonde krefter
  • fanden veit
    kven veit;
    det er uvisst
    • fanden veit kor han er blitt av
  • før fanden har fått sko på
    svært tidleg på dagen
  • gje fanden veslefingeren
    gje litt etter
  • måle fanden på veggen
    svartmåle stoda eller framtida
  • som fanden les Bibelen
    på ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv

utdriving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å drive eller jage nokon bort frå noko
Døme
  • utdriving av vonde ånder;
  • utdrivinga av urfolket

motrekning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i jus: oppgjer mellom to partar ved at fordringar blir rekna mot kvarandre og fell bort så lenge dei dekkjer kvarandre

snakke bort

Tyding og bruk

leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne);
Sjå: snakke
Døme
  • ikkje snakk bort det barnet seier!

snakke

snakka

verb

Opphav

av lågtysk snacken, opphavleg lydord

Tyding og bruk

  1. prate, samtale;
    jamfør snakkast
    Døme
    • snakke saman;
    • snakke med kvarandre;
    • snakke på vegner av fleire;
    • det er ikkje noko å snakke om;
    • vi snakkar om alvorlege hendingar
  2. skravle
    Døme
    • snakke i eit køyr;
    • snakke seg frå noko;
    • ho snakka uavbrote om barndomen sin
  3. bruke taleevna si
    Døme
    • barnet kunne ikkje snakka enno;
    • snakke russisk;
    • snakke høgt
  4. drøfte
    Døme
    • snakke forretningar
  5. sladre
    Døme
    • dei snakkar om henne over heile byen
  6. brukt i utrop om noko mektig
    Døme
    • snakk om flaks!
    • du snakkar om flott resultat!

Faste uttrykk

  • snakke bort
    leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne)
    • ikkje snakk bort det barnet seier!
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • snakke for seg
    argumentere for saka si
    • seljarane er gode til å snakke for seg
  • snakke forbi kvarandre
    ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
  • snakke frampå om
    ymte om, byrje å snakke om, nemne
  • snakke nokon rundt
    overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • snakke til
    • vende seg til
      • politikaren snakkar til heile landet
    • irettesetje
      • det nytta ikkje å snakke til bråkmakarane
  • snakke ut
    seie noko som ligg ein på hjartet
    • dei snakka ut om det dei hadde opplevd

svi 2, svide 2

svida

verb

Tyding og bruk

  1. brenne noko lett (i overflata) så det får skade
    Døme
    • svi håret sitt;
    • svi fingertuppane på omnen;
    • gloa svidde hol på skjorta;
    • sola svidde avlinga
  2. brenne inn (eit merke)
    Døme
    • svi namnet sitt på fjøla
  3. koke så det lagar seg skover
    Døme
    • ho har svidd grauten

Faste uttrykk

  • lukte svidd
    verke mistenkjeleg
    • heile saka luktar svidd
  • svi av
    • brenne bort (vegetasjon)
      • dei svidde av lyngen
    • bruke opp;
      øyde opp
      • svi av millionar på uteliv

brenne 1

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna

Tyding og bruk

  1. vere i brann;
    stå i loge;
    Døme
    • låven brenn;
    • det brann hos grannen;
    • det vil ikkje brenne i omnen
  2. lyse som eld;
    skine sterkt
    Døme
    • himmelen brann i vest;
    • stjernene brenn på himmelen
  3. bli uttørka av for sterk varme;
    bli svidd
    Døme
    • graset brann og visna bort
  4. Døme
    • næringsemne som brenn i cellene
  5. vere eller kjennast heit
    Døme
    • føtene brann i skoa;
    • blodet brenn i årene
  6. Døme
    • halsen brann av tørste;
    • såret brann
  7. ha sterke kjensler for noko;
    vere intenst oppteken av noko;
    kjenne sterk trong eller lyst;
    Døme
    • brenne av lyst til å hjelpe;
    • brenne for ei sak;
    • ho brenn for miljøet;
    • han brenn etter å kome i gang

Faste uttrykk

  • brenne inne
    miste livet ved brann inne i ein bygning
    • heile buskapen brann inne
  • brenne inne med
    • ikkje få selt noko ein vil bli av med
      • brenne inne med varene
    • ikkje få seie noko ein vil ha fram
      • brenne inne med eit spørsmål
  • brenne ned
    • brenne til det er oppbrukt
      • lyset brann ned
    • bli heilt øydelagd i brann
      • huset brann ned til grunnen
  • brenne opp
    brenne til det ikkje er noko att
    • bålet har brunne opp;
    • huset brann opp
  • brenne ut
    • brenne til det ikkje er noko att
      • bålet har brunne ut;
      • bilen brann ut
    • om sjukdom: slutte å vere aktiv
      • gikta har brunne ut