Bokmålsordboka
utpeke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utpeke | utpeker | utpekte | har utpekt | utpek! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utpekt + substantiv | utpekt + substantiv | den/det utpekte + substantiv | utpekte + substantiv | utpekende |
Betydning og bruk
trekke fram, peke ut, plukke ut
Eksempel
- bli utpekt til leder;
- ransmannen ble utpekt av bankfunksjonæren
Faste uttrykk
- utpeke seggjøre seg gjeldende;
peke seg ut;
markere seg- han utpekte seg tidlig som leder