Nynorskordboka
skrense
skrensa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skrensaå skrense | skrensar | skrensa | har skrensa | skrens!skrensa!skrense! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skrensa + substantiv | skrensa + substantiv | den/det skrensa + substantiv | skrensa + substantiv | skrensande |
Opphav
av norrønt skriðna ‘gli’Tyding og bruk
- gli sidelengs
Døme
- bilen skrensa på det glatte føret
- om lende: liggje opp til;nå bort imot
Døme
- Røldal skrensar ned imot Suldal
Faste uttrykk
- skrense bort istøyte så vidt mot (noko)