Bokmålsordboka
straffedom
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en straffedom | straffedommen | straffedommer | straffedommene |
Betydning og bruk
- dom (1, 1) som fører til straff
- tukting eller straff for synd eller misgjerning
Eksempel
- en Herrens straffedom