Artikkelside

Bokmålsordboka

vime 2

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å vimevimervimahar vimavim!
vimethar vimet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
vima + substantivvima + substantivden/det vima + substantivvima + substantivvimende
vimet + substantivvimet + substantivden/det vimede + substantivvimede + substantiv
den/det vimete + substantivvimete + substantiv

Opphav

jamfør islandsk víma ‘være ør’; trolig beslektet med svime (2

Betydning og bruk

fare hit og dit som i ørske, vingle;
Eksempel
  • vime seg bort i skodda