Bokmålsordboka
overlate
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å overlate | overlater | overlot | har overlatt | overlat! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
overlatt + substantiv | overlatt + substantiv | den/det overlatte + substantiv | overlatte + substantiv | overlatende |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- la få til eie, bruk eller lignende;avstå, overdra
Eksempel
- overlate plassen sin til noen
- overlate ansvar for noe;la noen ta seg av eller utføre noe
Eksempel
- jeg overlot til henne å avgjøre saken
- gi over til;utlevere
Eksempel
- overlate noen til sin skjebne
Faste uttrykk
- overlate til seg selvla noen greie seg selv