Bokmålsordboka
vikeplikt
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vikeplikt | vikeplikten | vikeplikter | vikepliktene |
| hunkjønn | ei/en vikeplikt | vikeplikta | ||
Betydning og bruk
plikt til å vike (1, 4) for andre trafikanter
Eksempel
- ha vikeplikt for trafikk fra høyre;
- brudd på vikeplikten