Artikkelside

Bokmålsordboka

vildre

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å vildre	vildrer	vildra	har vildra	vildr!vildre!
		vildret	har vildret
		vildret	har vildret

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
vildra + substantiv	vildra + substantiv	den/det vildra + substantiv	vildra + substantiv	vildrende
vildret + substantiv	vildret + substantiv	den/det vildrede + substantiv	vildrede + substantiv
vildret + substantiv	vildret + substantiv	den/det vildrete + substantiv	vildrete + substantiv

Opphav

Betydning og bruk

fare fram og tilbake i forvirring, rådløshet;
tulle seg (bort)
Eksempel
- vildre hit og dit
refleksivt: tulle seg bort, vekk;
forville seg
Eksempel
- vildre seg bort, vekk