Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 300 oppslagsord

best 2

adjektiv

Opphav

norrønt beztr; superlativ av bra og god

Betydning og bruk

med størst ferdigheter, som duger til mest;
fremst (2), dyktigst
Eksempel
- den beste eleven;
- banens beste spiller;
- være best i verden;
- bli kåret til beste skuespiller
- brukt som substantiv:
  gjøre sitt beste;
  prestere på sitt beste
mest formålstjenlig, gunstig;
mest fordelaktig
Eksempel
- finne den beste løsningen;
- det er best å ikke nevne det;
- det som er best for alle;
- denne frakken har sett sine beste dager
- brukt som substantiv:
  bare det beste er godt nok;
  tenke på sitt eget beste
som en rangerer høyest, finner mest behagelig, tilfredsstillende;
som tiltaler sansene mest
Eksempel
- maten en liker best;
- den beste vinen jeg har smakt;
- det beste været på lenge;
- min beste venn
- brukt som substantiv:
  av det beste jeg har sett;
  prestere som de beste
rikelig;
mest
Eksempel
- ha best tid om våren;
- du har best plass i din bil
som er mest i tråd med moralske prinsipper;
edlest
Eksempel
- hun er det beste mennesket jeg kjenner;
- gjøre det som er best
- brukt som substantiv:
  alt skal en prøve, og velge det beste
mest velgrunnet eller gyldig
Eksempel
- beste odelsrett har det eldste barnet;
- beste prioritet
gjevest, rikest
Eksempel
- være av byens beste familie;
- det kan skje selv i de beste familier
brukt som adverb: med størst kraft, mest intenst
Eksempel
- vi løp det beste vi kunne;
- trives best i godt lag
brukt som adverb: lettest, med minst vanske
Eksempel
- vite hvordan en best går fram;
- det gjelder å leve best mulig

Faste uttrykk

best før
om matvarer: av best kvalitet før
melka er best før 18.03.19
det beste en vet
det en rangerer høyest (innenfor en kategori)
tørrfisk er det beste jeg vet;
å løpe fritt er noe av det beste hunden vet
det kan hende den beste
ofte brukt trøstende:
motorstopp kan hende den beste;
slike uhell kan skje selv den beste
etter beste evne
så godt en kan
forsøke etter beste evne å få til noe
i beste fall
om alt går bra;
med best tenkelige utfall
forskningen kan i beste fall gi bedre kunnskap om sykdommen;
en idé som i beste fall blir sett bort fra
i sin beste alder
i den alderen en gjør mest eller best arbeid
de er nyutdannet og i sin beste alder
i sine beste år
i den alderen da arbeidskraften er på topp
en gårdbruker i sine beste år
på sitt beste
i toppform, i sin beste utgave
Beatles på sitt beste;
sommerferie på sitt beste
som best en kan
så bra en klarer;
etter beste evne
fordele samfunnets goder som best en kan

Artikkelside

bra

adjektiv

Opphav

fra fransk brave; samme opprinnelse som bravo (

Betydning og bruk

som har tilfredsstillende egenskaper;
god, brukbar, tjenlig
Eksempel
- bra vær;
- et bra resultat;
- et bra sted å bo;
- det ble en bra dag;
- en veldig bra film;
- mosjon er bra for helsa
- brukt som adverb:
  det gikk bra med henne;
  samarbeidet har fungert bra;
  ha det bra!
ved god helse;
frisk (2, 4)
Eksempel
- hun er blitt bra igjen;
- jeg kjenner meg ikke helt bra
temmelig stor;
ikke liten;
tilstrekkelig
Eksempel
- ha en bra porsjon selvtillit;
- ha bra med penger
- brukt som gradsadverb: temmelig
  være bra sliten;
  hun kjente seg bra dum
skikkelig (1), hederlig (1)
Eksempel
- bra folk;
- han er en bra mann

Faste uttrykk

vel og bra
oftest fulgt av en innvending: godt og tjenlig (men likevel ikke godt nok)
lave priser er vel og bra, men ikke hvis det går på bekostning av kvaliteten

Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør bedre ( og best (

Betydning og bruk

av høy kvalitet;
bra, fin, utmerket;
tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
Eksempel
- en god kniv;
- et godt fotografi;
- gode veier;
- se en god film;
- få godt vær;
- gjøre en god handel;
- ha god helse;
- et godt spørsmål;
- ha gode intensjoner;
- det var gode tider;
- få gode nyheter;
- et godt tegn;
- i gode, gamle dager
- brukt som adverb;
  godt gjort!
  gjøre så godt en kan;
  komme godt overens
om person: flink, dyktig, dugende
Eksempel
- en god lærer;
- en god snekker;
- være god i tysk og matematikk;
- hun var god på ski;
- han er god til å danse
om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
Eksempel
- hun er fortsatt ikke god i magen;
- bli god i ryggen igjen
som gir velvære;
som en nyter;
velsmakende, velluktende;
behagelig
Eksempel
- spise god mat;
- drikke godt øl;
- sitte i en god sofa
- brukt som adverb:
  maten smaker godt;
  sitter du godt?
  ha det godt;
  leve godt
stor, romslig;
rikelig;
drøy (4)
Eksempel
- ha god plass;
- ha god råd;
- ha god tid;
- holde god fart;
- ha god hjelp av noen;
- hytta ligger en god mil fra veien
brukt som adverb: i høy grad
Eksempel
- da han hørte det, ble han godt forbannet
enkel, lett (2), grei (1)
Eksempel
- det er ikke så godt å vite;
- han er ikke så god å tukte
fullverdig, fullgod;
berettiget
Eksempel
- ha godt håp om noe;
- ha gode grunner for noe;
- være i sin gode rett
gjev, respektabel
Eksempel
- være av god familie;
- gode borgere
med moralsk ønskverdige egenskaper;
som vil eller gjør det rette;
rettferdig, edel;
snill, vennlig, velgjørende
Eksempel
- et godt menneske;
- være god mot noen;
- være snill og god;
- hun har mange gode sider;
- gode gjerninger;
- ha et godt hjerte
- brukt som adverb:
  tro for godt om noen
- brukt som substantiv:
  gjøre det gode;
  vite forskjellen på godt og ondt
brukt i utrop
Eksempel
- gode Gud!
brukt som adverb: vel (3, 7);
gjerne (3)
Eksempel
- det vet du godt;
- det kan godt hende;
- du kan godt være med;
- det går godt an
brukt i hilsen eller ønske;
jamfør god dag, god kveld, god morgen og god natt
Eksempel
- godt nyttår!
- god jul!

Faste uttrykk

det kan jeg godt
brukt som positivt svar på forespørsel, invitasjon eller lignende;
gjerne (2)
kan du hjelpe meg? Ja, det kan jeg godt;
skal vi gå på ski i dag? Ja, det kan vi godt;
kan jeg være med? Ja, det kan du godt
en god del
nokså mange eller mye
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
for godt
for alvor;
for alltid
hun forlot landet for godt
gi en god dag i
ikke bry seg om;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gjøre det godt
lykkes i det en gjør
gjøre det godt i VM;
hun gjorde det godt til eksamen
gjøre noe godt igjen
skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
gjøre seg godt av
ha nytte eller glede av
gjøre seg godt av pengene
gjøre seg til gode
godgjøre seg
godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
gå god for
garantere;
stå inne for
ha godt av
1. ha nytte av
  han kunne hatt godt av å slappe litt av
2. være til pass for
  de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
ha noe til gode
ha noe utestående;
ha noe (positivt) i vente
ha penger til gode;
dette har vi til gode å få et klart svar på
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme noen til gode
bli til gagn for noen
tvilen kom tiltalte til gode
kort og godt
kort sagt;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
like godt
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet;
like gjerne
jeg kunne like godt ha vært en av dem
se godt ut
se sunn og frisk ut
si noe til godt
i spørsmål: fortelle noe;
ha noe å si
hva sier han til godt?
sitte godt i det
ha god økonomi
ta seg godt ut
se pen og velstelt ut
vær så god
1. brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat eller lignende
  vær så god å gå til bords;
  jeg har en gave til deg. Vær så god
2. brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
  vi måtte vær så god gjøre som han sa
være god for
disponere noe som svarer til
hun er god for minst ti millioner
være like gode
ha like stor skyld

Artikkelside

streve

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

arbeide hardt;
slite (4)
Eksempel
- de strevde og slet hele livet;
- streve lenge med å få bilen i gang
arbeide for å oppnå;
gjøre sitt beste;
anstrenge seg
Eksempel
- ungdommer som strever etter å bli likt

Artikkelside

opplest og vedtatt

Betydning og bruk

som er allment kjent og akseptert;

som er gjort klart;

godkjent;

Se: opplest, vedtatt

Eksempel

denne praksisen er for lengst opplest og vedtatt;
at han er den beste fotballspilleren er vel opplest og vedtatt

Artikkelside

veiledningsplikt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

plikt (, 1) forvaltningsorganene har til å veilede (1) slik at enhver kan gjøre de beste valgene for seg selv

Artikkelside

vedtatt

adjektiv

Betydning og bruk

som er avgjort;

bestemt, besluttet

Eksempel

vedtatte lover;
den nylig vedtatte læreplanen

Faste uttrykk

opplest og vedtatt
som er allment kjent og akseptert;
som er gjort klart;
godkjent
denne praksisen er for lengst opplest og vedtatt;
at han er den beste fotballspilleren er vel opplest og vedtatt

Artikkelside

ungdomspolitikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

politikk til beste for ungdommen
Eksempel
- utforme en ny ungdomspolitikk
politikk i et ungdomsparti
Eksempel
- hun har fortid i ungdomspolitikken

Artikkelside

rolig

adjektiv

Opphav

av ro (

Betydning og bruk

som knapt beveger seg;
urørlig (1), stille (2, 1)
Eksempel
- sjøen var rolig;
- det blir roligere vær i morgen
- brukt som adverb:
  sitte rolig
uten støy, hendelser eller endringer som forstyrrer;
fredelig (3)
Eksempel
- en rolig bydel;
- rolige omgivelser;
- ha en rolig natt;
- albumets roligste låter er også de beste
uten bekymring;
sorgløs
Eksempel
- du kan være helt rolig
uten hast;
nøktern (1), fattet, sindig (1)
Eksempel
- en rolig og stø kar
- brukt som adverb:
  tale rolig og høflig;
  ta meldingen helt rolig
uten avbrudd og uten merkbar endring i fart eller intensitet;
jevn (4), regelmessig (2)
Eksempel
- leve et rolig og stille liv;
- landskapets rolige linjer;
- rolige farger;
- det var noen rolige år
- brukt som adverb:
  elva rant rolig forbi

Artikkelside

vond

adjektiv

Opphav

norrønt vándr, vóndr

Betydning og bruk

ubehagelig, plagsom, skadelig;
jamfør vondt
Eksempel
- en vond lukt;
- ha vond samvittighet;
- det var vondt å miste barnet;
- ha stadig vondere i beina;
- et av de vondeste minnene jeg har
- brukt som adverb:
  smake vondt;
  au, det gjør vondt;
  det er ikke vondt ment
vanskelig, innviklet, problematisk
Eksempel
- de er i en vond situasjon
sint
Eksempel
- være vond på noen
ondskapsfull, ond
Eksempel
- en farlig og vond kvinne
- brukt som substantiv:
  kampen mellom det gode og det vonde
brukt som substantiv: trolldom
Eksempel
- sette vondt på folk

Faste uttrykk

det en ikke vet, har en ikke vondt av
det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
gammel vane er vond å vende
det er vanskelig å legge av seg en innarbeidet vane
gjøre vondt verre
gjøre noe negativt enda dårligere
ha vondt av
synes synd på
ha vondt for
ha problemer med
jeg har vondt for å tro det
ta det vonde med det gode
gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon

Artikkelside

Nynorskordboka 294 oppslagsord

beste 3

besta

verb

Opphav

av lågtysk basten, besten ‘binde med bast’

Tyding og bruk

sy lausleg;

hefte saman med nokre få sting;

neste (, 1)

Artikkelside

beste 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bestemor

Døme

ho besta

Artikkelside

beste 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bestefar

Døme

sitje på fanget til besten

Artikkelside

best 2

adjektiv

Opphav

norrønt beztr; superlativ av bra og god

Tyding og bruk

som dugar til mest, med størst dugleik;
dyktigast
Døme
- vere best i verda;
- beste spelaren på bana;
- den beste idrettsutøvaren
- brukt som substantiv:
  gjere sitt beste;
  prestere på sitt beste
mest tenleg, som gjev mest nytte;
gagnlegast
Døme
- den beste løysinga;
- det er best ikkje å nemne det;
- det blir best for alle;
- kjolen har sett sine beste dagar
- brukt som substantiv:
  til beste for alle;
  tenkje berre på sitt eige beste
som ein rangerer høgast, som tiltaler sansane mest;
mest behageleg eller gledeleg
Døme
- beste frukta er pærer;
- aust eller vest, heime er best;
- beste handelen eg har gjort;
- min beste ven
- brukt som substantiv:
  det beste eg har sett;
  prestere som de beste
i størst mon;
rikelegast
Døme
- eg har best tid om kvelden;
- det er best plass hos deg
mest moralsk høgtståande;
edlast
Døme
- det beste mennesket eg kjenner;
- gjere det som er best
mest velgrunna eller gyldig
Døme
- beste odelsrett har eldste barnet;
- beste prioritet
gjævast, rikast
Døme
- beste folka i bygda
brukt som adverb: lettast, med minst vanske;
tydelegast
Døme
- av dette ser vi best kva som må gjerast
brukt som adverb: grundigast, forsvarlegast;
kraftigast, mest intenst
Døme
- ein er best hjelpt når ein er sjølvhjelpt;
- springe som best ein kan;
- ho trivst best heime
- brukt som subjunksjon:
  best det var, gjekk ho

Faste uttrykk

best før
om matvarer: av best kvalitet før
mjølka er best før 18.03.19
det beste ein veit
det ein rangerer høgast (innanfor eit slag)
pizza er det beste eg veit;
dansing er det beste han veit
det kan hende den beste
ofte brukt for å gje trøyst:
eit mistak som kan hende den beste;
utur kan skje sjølv den beste
etter beste evne
så godt ein klarar
prøve etter beste evne;
eg har etter beste evne prøvd å forstå
i beste fall
om alt går etter planen;
med best tenkjelege utfall
forskinga kan i beste fall gje oss svar på eit viktig spørsmål;
eit tiltak som i beste fall ikkje vil ha nokon effekt
i sin beste alder
i den alderen ein gjer mest eller best arbeid
vere nyutdanna og i sin beste alder
i sine beste år
i den alderen då arbeidsevna er på topp
ein gardbrukar i sine beste år
på sitt beste
i si mest framgangsrike utgåve;
på høgdepunktet, i toppform
Beatles på sitt beste;
bading er ein del av sommaren på sitt beste
som best ein kan
så godt ein greier eller det lèt seg gjere

Artikkelside

bra

adjektiv

Opphav

frå fransk brave; same opphav som bravo (

Tyding og bruk

som har tilfredsstillande eigenskapar;
god, tenleg, brukande
Døme
- bra vêr;
- eit veldig bra tilbod;
- ein bra stad å bu;
- det vart ein bra dag;
- frukt og grønt er bra for oss
- brukt som adverb:
  det gjekk bra med han;
  ein organisasjon som fungerer veldig bra;
  ha det bra!
ved god helse;
frisk (2, 4)
Døme
- ho vart ikkje heilt bra att
etter måten stor;
ikkje liten;
monaleg
Døme
- gå eit bra stykke;
- ha bra med tid
- brukt som gradsadverb: temmeleg
  vere bra svolten;
  vi er bra nøgde med resultatet
heiderleg (1), skikkeleg (1)
Døme
- bra folk;
- det var ei bra jente

Faste uttrykk

vel og bra
oftast følgd av ei innvending: godt og tenleg (men likevel ikkje godt nok)
å auke tilskotet med 10 millionar er vel og bra, men det monnar ikkje mykje

Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør betre ( og best (

Tyding og bruk

av høg kvalitet;
bra, fin, framifrå;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
- eit godt hus;
- gode vegar;
- lese gode bøker;
- ynskje seg godt vêr;
- ha god helse;
- få ein god idé;
- ha godt samvit;
- med godt humør;
- gjere ein god handel;
- det var eit godt hopp;
- ein god prestasjon;
- det er gode tider for bransjen;
- i gode, gamle dagar;
- kva er det godt for?
- den er god!
- brukt som adverb
  gjere så godt ein kan;
  kome godt overeins;
  det er godt gjort å …;
  syngje godt;
  snakke godt for seg;
  kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
- ein god pianist;
- ein god lærar;
- vere god i fransk;
- ho var god på skeiser;
- han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
Døme
- eg er ikkje god i magen;
- bli god att i foten
som gjev velvære;
som ein nyt;
velsmakande, velluktande;
behageleg
Døme
- ete god mat;
- drikke god vin;
- sitje i ein god stol;
- det er godt og varmt inne
- brukt som adverb
  det luktar godt;
  sitje godt;
  ha det godt;
  dei levde godt;
  det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg;
rikeleg;
dryg (4)
Døme
- ha god plass;
- ha god tid;
- ha god råd;
- ein god slump pengar;
- det var godt om plass på stranda;
- få god hjelp av nokon;
- ei god mil opp i dalen
brukt som adverb: i høg grad
Døme
- bli godt sliten
enkel, lett (2), grei (3)
Døme
- det er ikkje så godt å vite;
- han er ikkje god å tukte
fullgild, fullverdig, velgrunna
Døme
- vere i sin gode rett;
- ha gode grunnar for noko;
- ha god von
gjæv (2, respektabel (1)
Døme
- godt folk;
- alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar;
som vil eller gjer det rette;
rettferdig, edel;
snill, venleg, velgjerande
Døme
- eit godt menneske;
- Gud er god;
- vere snill og god;
- vere god mot nokon;
- gode gjerningar
- brukt som adverb
  tru godt om nokon
- brukt som substantiv
  gjere det gode;
  ta nokon med det gode;
  striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
- gode Gud!
brukt som adverb: vel (2, 7), gjerne (2, 3)
Døme
- det går godt an;
- det kan godt hende;
- det veit du godt;
- du kan godt få bli med;
- ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing eller ynske;
jamfør god dag, god kveld, god morgon og god natt
Døme
- god jul!
- god sommar!

Faste uttrykk

det kan eg godt
brukt som positivt svar på førespurnad, invitasjon eller liknande;
gjerne (2, 2)
blir du med på kino? Ja, det kan eg godt;
skal vi ta ein tur ut? Ja, det kan vi godt;
kan eg treffe deg seinare? Ja, det kan du godt
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett eller krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere;
stå inne for
ha godt av
1. ha nytte av
  ho vil ha godt av å kome seg litt bort
2. vere til pass for
  dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like akseptabelt som eit anna;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
1. brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat eller liknande
  ver så god og et;
  eg har ei gåve til deg. Ver så god
2. brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
  vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld

Artikkelside

veksle på/om

Tyding og bruk

stadig byte på;

Sjå: veksle

Døme

dei veksla på å vere den beste i klassa;
dei vekslar om å ha ordet

Artikkelside

rettleiingsplikt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

plikt (, 1) forvaltingsorgana har til å rettleie, slik at kvar einskild kan gjere dei beste vala for seg sjølv

Artikkelside

på god veg

Tyding og bruk

i ferd med å bli;

Sjå: veg

Døme

ho er på god veg til å bli ein av våre beste diktarar

Artikkelside

veksle

veksla

verb

Opphav

frå tysk, jamfør norrønt víxla ‘byte’; sjå veksel

Tyding og bruk

byte (3, 2) pengesetlar, mynt eller verdipapir med ein bestemt verdi til setlar, mynt eller verdipapir med ein annan pålydande, men same samla verdi, til dømes frå setlar til mynt;
byte (3, 2) ein pengesum i ein valuta (1) til same verdi i ein annan valuta
Døme
- veksle ein tiar i to femmarar;
- veksle inn punda i norske pengar
gjensidig gjere same handling;
gje eller yte kvarandre noko gjensidig;
utveksle
Døme
- dei veksla blikk;
- ho vekslar alltid eit par ord med personalet;
- det vart veksla skot
skifte (2, 1) eller byte (3, 2) mellom to eller fleire aktivitetar, tilstandar, gjenstandar og liknande
Døme
- sol veksla med regn;
- veksle mellom teori og praksis;
- det veksla mellom smil og tårer
i idrett: skifte frå ein utøvar til ein annan i ein stafett (2);
avløyse kvarandre
i skeiseløp: skifte bane under eit løp, frå indre til ytre eller omvendt

Faste uttrykk

veksle på/om
stadig byte på
dei veksla på å vere den beste i klassa;
dei vekslar om å ha ordet

Artikkelside

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 300 oppslagsord

best 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

bra

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

god

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

streve

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

opplest og vedtatt

Betydning og bruk

Eksempel

veiledningsplikt

Betydning og bruk

vedtatt

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

ungdomspolitikk

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

rolig

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

vond

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 294 oppslagsord

beste 3III

besta

Opphav

Tyding og bruk

best 2

beste 3

beste 1

beste 2

best 2